BJØRVIKA, OSLO (E24): Stemmer, telefoner som kimer og fingre som slår mot tastatur danner en lav summing i Norges største meglerhall, hos DNB Markets i i Bjørvika i Oslo.
Klokken er 14.25.
Det er fredag ettermiddag.
Om fem minutter kommer det som beskrives som finansmarkedenes viktigste månedlige tall, den amerikanske jobbstatistikken «nonfarm payrolls».
Tallet er kjent for sin evne til å flytte både børser, renter og valutakurser.
Utslagene tallene gir i valutamarkedet viser seg å bli småtterier sammenlignet med det som har preget markedene i de drøyt tre månedene som har gått siden sentralbanksjef Øystein Olsen kuttet den norske renten.
Eksepsjonelle tider
– 16. desember får vi håpe vi aldri ser igjen. Det var eksepsjonelt, sier Magne Østnor til E24.
Han er valutastrateg i DNB Markets, og har den – for tiden – nesten umulige jobben med å tolke valutamarkedet.
Det begynner mandag 15. desember da lavere oljepriser og politisk uro får kursen på russiske rubler til å stupe.
Natt til tirsdag 16. desember bestemmer den russiske sentralbanken seg for å ta grep, og hever styringsrenten med 6,5 prosentpoeng til 17,5 prosent.
Men det hjelper ikke og rubelen stuper videre tirsdag, som følge av et kraftig oljeprisfall.
Den norske kronen, som i likhet med rubelen påvirkes av oljeprisen, trekkes også ned, men det er ingenting mot det som kommer dagen etter:
16. desember svekker kronekursen seg hele 60 øre mot euro, en uhørt stor bevegelse. Historiebøkene kan ikke vise til en lignende bevegelse i perioden kronekursen har blitt bestemt av markedet.
Den samme dagen legger for øvrig DNB Markets frem nye økonomiske prognoser. Men de nådde ikke toppen av nyhetsbildet ettersom kronen stupte.
Etter kronefallet, som reverseres samme dag, har flere ting preget valutamarkedet. Mer om det senere.
Store konsekvenser
E24 møter Østnor i DNBs lokaler i Bjørvika.
– Det som skjer i valutamarkedet om dagen, er unikt fra en analytikers ståsted. For meg er det jo litt euforisk, men jeg har stor sympati for dem som føler dette på kroppen. Bedrifter hvor inntjeningen strupes og arbeidsplasser står i fare, sier han.
I DNB-konsernet er det totalt 100 personer som jobber med valuta, om lag halvparten av dem har sete i meglerhallen i Bjørvika.
I midten av rommet sitter de som kjøper og selger valuta til og fra andre banker.
(Saken fortsetter under bildet.)
På bordene rundt sitter kundemeglerne som får inn henvendelser fra dem som ønsker å kjøpe eller selge valuta.
Det kan være en bedrift som skal kjøpe utstyr fra utlandet og vil sikre seg valuta til dagens kurs. Det kan være at nordmenn på en utfartsdag har tatt ut så mange euro fra DNBs minibanker på Gardermoen at banken må skaffe seg noen euro før dagen er slutt.
Spekulantene
Mens det tidligere var bankene som sto for brorparten av omsetningen, har nye aktører kastet seg inn i valutamarkedet.
Pensjons- og hedgefond, liv- og forsikringsselskap har alle økt sin omsetning betydelig, samtidig som det har blitt enklere også for privatpersoner å handle med valuta.
Den stadig mektigere gruppen i valutamarkedet kan med en fellesbenevnelse kalles spekulanter: De som jakter rask gevinst.
– Spekulantene har fått større betydning i markedet. De nye finansielle aktørene har vokst til å utgjøre en større del av valutamarkedet enn de tradisjonelle bankene, sier Østnor.
Bieffekten av bankkrav
Valutastrategen forklarer at valutamarkedet har forandret seg svært mye de siste tiårene. En av grunnene til det er den teknologiske utviklingen i finansbransjen, manifestert gjennom såkalt elektronisk handel. Det har medført høyere omsetning og at transaksjonene går uendelig mye fortere.
– Høyere krav til egenkapital gir isolert sett mer solide banker, men har den bieffekten at bankene ikke kan ta så mye risiko. Når en kunde vil gjennomføre en stor transaksjon, har bankene begrensede muligheter til å spre transaksjonen over tid, sier Østnor.
Det er forhold som bidrar til å forsterke kurssvingningene.
Store summer
I 2013 ble det i snitt omsatt over 5.300 milliarder dollar i valutamarkedet hver dag. Det tilsvarer over 40.000 milliarder kroner, målt etter dagens kurs.
Dollaren er den ubestridte verdensvalutaen. I 2013 var rundt 44 prosent av den totale valutahandelen i dollar. 17 prosent var omsatt i euro.
Til sammenligning: Den norske valutaen sto for 1,4 prosent, noe som gjorde den til den 14. største valutaen i verden i 2013.
En valuta er alltid bundet til en annen. Det betyr at når man selger en valuta, kjøper man en annen. To valutaer som er bundet sammen kalles for et valutakryss.
Det er dollar mot euro som er det viktigste valutakrysset i verden, med en omsetning på 24 prosent av den totale omsetningen i 2013.
For kronen er den viktigste koblingen mot euro, det 31. største krysset i verden.
Fra Russland til Sveits
Tilbake til desember: Bare to dager etter den eksepsjonelle bevegelsen i kronekursen, har strømmen av kapital inn til Sveits blitt så stor at den sveitsiske sentralbanken innfører negativ rente for å forhindre at valutaen ble sterkere enn hva sentralbanken ser som bærekraftig.
Uroen i Russland har nemlig spredd seg til Sveits. Når investorene panikkselger russiske rubler, blir nemlig svært mange av disse vekslet til sveitserfranc.
Sveits' valuta er i markedet ansett som en såkalt trygg havn, hvor man legger til kai i urolige tider.
Sentralbanken gjentar i desember løftet om å gjøre alt i sin makt for å forsvare målsettingen om at den sveitsiske francen ikke skal bli altfor dyr i forhold til euro. En målsetting de har hatt siden september 2011.
Det skal vise seg å være et løfte som holder i 29 dager.
I mellomtiden økerforventningene om at den europeiske sentralbanken skal sette i gangseddelpressen og kjøpe statsobligasjoner i markedet for å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten i eurosonen.
Det får euroen til å svekke seg i forhold til amerikanske dollar.
Den 15. januar kommer sjokkbeskjeden fra den sveitsiske sentralbanken: Renten kuttes til minus 0,75 og politikken med å ikke tillate at sveitserfrancen blir for sterk mot euro forlates.
«Et gulv» betyr at sentralbanken ikke tillater at valutaen faller under et gitt nivå, dette for å holde kontroll på valutaens styrke. I dette tilfellet hadde den sveitsiske sentralbanken et gulv på 1,2 mot euroen.
På det verste er sveitserfrancen opp hele 41 prosent, og i et kort tidsrom er det ikke engang mulig å finne kurser å kjøpe sveitserfranc –en svært uvanlig begivenhet.
(Saken fortsetter under grafen.)
Også her hjemme i Norge preges man av den kraftige bevegelsen. Både bedrifter, banker og privatpersoner har nemlig tatt opp lån i sveitserfranc. I utlandet går store fond og valutameglere konkurs.
Som 16. desember, samme dag som kronebevegelsen, legger DNB Markets også denne dagen frem ferske prognoser som slet med å komme til syne i nyhetsbildet.
– Vi lurer jo litt på hva som skjer neste gang vi legger frem prognoser, bemerker Østnor ironisk.
Draghi-boom
Det spekuleres i at tidspunktet for sveitsernes frislipp av valutaen ikke er tilfeldig.
En uke senere skal nemlig sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ESB) annonsere at det settes i gang en storstilt seddelpresse for å få i gang en europeisk økonomi som har ligget brakk siden finanskrisen.
Draghi skal fra mars trykke 60 milliarder euro i måneden, mye av det skal brukes til å kjøpe statsobligasjoner i eurolandene.
Et av de viktigste formålene med pengetrykking, på fagspråket kalt kvantitative lettelser, er at det svekker valutaen. Det betyr at Sveits' sentralbank trolig ville fått enda større problemer med å holde sveitserfrancen på ønsket svakt nivå.
Smittende Sveits-storm
Etter Sveits-kollapsen viser valutamarkedet hvor kompromissløst det kan være.
Det ser at en sentralbank har gitt etter for presset og endret sin valutapolitikk, og det ser seg nå om etter andre fastkursregimer som kan trues og kanskje gi etter.
Valutahaiene finner Danmark. Danskene har nemlig også fastkurs på sin valuta mot euro, et bånd som sier at danskekronen skal ligge tett inntil 7,46 mot euroen.
Det spekuleres nå i om sentralbanken kan bli tvunget til å slippe dette båndet, på samme måten som i Sveits.
Danske Nationalbanken svarer med flere våpen, og den kutter og kutter til innskuddsrenten er på minus 0,75 prosent. På bare 18 dager økser sentralbanken renten fire (!) ganger.
I krigen om danskekronen har den danske Nationalbanken trolig måttet kjøpe utenlandsk valuta for over 200 milliarder kroner for å stagge valutaspekulantene og hindre en for sterk krone.
Valutakrigen pågår fortsatt, og trolig ikke helt uten konsekvenser for vår egen krone.
Det kan nemlig være at noe av presset på danskekronen har smittet over på den norske.
– Noe av kronestyrkelsen vi har sett, kan ha kommet av det som skjer i Danmark, sier Østnor.
Knalltall
En stor klokke på veggen i meglerhallen hos DNB viser endelig 14.30 i meglerhallen. De amerikanske jobbtallene kommer nå.
Men ingenting skjer.
Det virker rart at en meglerhall, en investeringsbank som er så avhengig av å agere på rett tidspunkt, har en «moderklokke» som er litt for ivrig. Men det ser altså slik ut.
30 sekunder senere kommer jobbtallene inn på drøssevis av monitorer. Tallene betraktes, vurderes og knuses ned av en samlet finansverden før det reageres. Alt skjer svært fort.
Teknologien har åpenbart også tatt over det som skjer på innsiden av meglerhusene:
Like etter tallslippet kan man høre en lydbølge blafre gjennom lokalet, før den vante summingen tar over igjen.
Ingen roper, ingen springer febrilsk rundt. Én person hever den ene armen kryptisk, før den senkes igjen. Det er alt.
Tallene viser seg å være knallsterke.
De siste tre månedene skapte USA over én million jobber – det sterkeste kvartalet siden 2007. Dette underbygger at deler av den amerikanske økonomien er på vei opp og frem.
Valutamarkedet sover ikke. For oss nordmenn blir det plutselig 10 øre dyrere å kjøpe en dollar.
Dollaren er på det meste styrket nesten 1,5 prosent mot euro denne dagen.
Nye runder
I takt med at nye aktører har entret valutamarkedet, har det også skjedd en teknologisering av måten valutaer kjøpes og selges på.
En grunn til at ropingen uteblir i DNBs meglerhall, er nemlig at en stadig større andel av omsetningen skjer via elektroniske maskiner. Både bedrifts- og privatkunder handler stadig mindre over telefon.
Maskinene utfører ordrene lynraskt, noe som gjør at valutakursene svinger raskere. Særlig flyttes store summer når overraskende nyheter tikker inn.
Mange Østnor i DNB Markets ser et mindre stormfullt valutamarked i horisonten.
– Men det er definitivt potensial for volatile markeder fremover. Lager man en liste over mulige risikofaktorer, blir den ganske lang; at vi får nye runder med store svingninger, det er jeg temmelig sikker på.
Kommentarer
Kjære kommentarfeltbruker! Vi har nå gått over til å bruke Facebook-innlogging i våre kommentarfelt. Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.
Les mer om våre regler her.
Hilsen Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24