Dette skjer når et land går konkurs

Den siste uken har Hellas vært i tøffe forhandlinger med kreditortroikaen EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB).

Hellas har en statsgjeld på nærmere 400 milliarder euro. 

Dersom de ikke klarer å lande en avtale med kreditorene, står de i fare for å gå konkurs.

Men det er ikke bare Hellas som er i faresonen:

– Land går konkurs om og om igjen. De siste 215 årene er full av eksempler på land som har gått konkurs, sier Pål Ringholm, kredittsjef i Swedbank.

Hele 11 land i verden har så mye gjeld at det globale kredittbyrået Moody's vurderer det som en seriøs fare at landene misligholder gjelden, skriver Financial Times.

• Les også: Sjeføkonom: – Hellas vil misligholde

Konkursspøkelset

Kredittsjefen i Swedbank forteller at i sin tid oppfordret den franske finansministeren kongen til å ta opp gjeld, for så å finansiere tilbakebetalingen med mer låneopptak:

– Dersom gjelden ble for stor så kunne man samle inn og drepe kreditorene, for å bli kvitt gjelden, sier Ringholm.

I sum har land tilsvarende rundt
40 prosent av verdens verdiskapning
vært i mislighold med sin gjeld siden andre verdenskrig, ifølge Ringholm.

Nå er det Hellas som trues av konkursspøkelset. I løpet av året forfaller 18,7 milliarder euro til betaling. De har 180 prosent av sin egen verdiskapningen i gjeld.

NOEN UTVALGTE STATSKONKURSER

Argentina (2001)

Russland (1998)

Jugoslavia (1983)

Mexico (1982)

Hellas (1932)

Tyskland (1948)

Japan (1942)

Belgia (1934)

New Zealand (1933)

USA (1933)

Det er ikke første gangen at Hellas er i uføre. Hellas og Argentina har misligholdt gjelden hele åtte ganger de siste to hundre årene, ifølge The Economist.

Skal du ut å reise? Sjekk E24s valutakart - med kurser, prisoversikt...og værmelding!

Men de fleste land i verden har misligholdt gjelden minst en gang gjennom historien.

– Har du tatt for mye vann over hodet så risikerer du at det går galt, sier Gunnar J. Torgersen, investeringsdirektør i Holberg Fondene.

– Et land, på samme måte som en privatperson og en bedrift, har gjeld. Når de ikke kan betjene gjelden, blir den misligholdt. En konkurs innebærer at et land ikke klarer å betjene sine gjeldsforpliktelser.

• Les også: Derfor kan ikke eurolandene la Hellas gå konkurs

Er ikke «game over»

Enn så lenge så håpes det i Europa på at man skal finne en løsning som gir Hellas mulighet til å gjøre opp for seg:

– Man kan forlenge løpetiden på lån og endre rentebetingelser. Dersom man ikke blir enig – er landet teknisk konkurs, sier Torgersen.

Men hva skjer egentlig når et land konkurs?

– Land blir ikke avviklet, men må restrukturere gjelden, sier Pål Ringholm.

– Det er ikke «game over», det er snakk om en nullstilling av gjelden. Gjelden må skrives ned og investorene som har lånt ut penger, taper dem, forklarer Gunnar J. Torgersen.

Ekspertene påpeker at for Hellas kan en konkurs gjøre det lettere: De vil få mindre gjeld. 

– Når et land er konkurs, får det mulighet til å starte på nytt igjen. Det vil gjøre det lettere på noen måter, sier investeringsdirektøren.

• Les også: ESB: – Én av ti vil være arbeidsledig i 2017

Hvordan redusere høye gjeldsnivå?

Historisk har et land "løst" utfordringen med høye gjeldsnivå på en av følgende måter. Den første er sjelden, de andre er vanskelige/upopulære.

1. Økonomisk vekst

2. Mindre bruk av penger

3. Konkurs eller restrukturering

4. Inflasjon

5. Økonomisk tilbakeholdenhet kombinert med inflasjon

Kilde: IMF/Financial and Sovereign Debt Crises: Some

Lessons Learned and Those Forgotten

«Har en kostnad»

En konkurs vil innebære at valutaen blir kraftig devaluert. Den blir mindre verdt i forhold til andre lands valuta. Det kan ha fordeler dersom man selger varer og produkter til andre nasjoner.

Samtidig har det en kostnad:

– Kostnaden er at man blir utestengt fra det internasjonale lånemarkedet. Dersom man ikke får låne penger igjen, kan det bli vanskelig, sier Torgersen.

Han viser til Russland (1998) og Argentina (2001).

– Investorer har elefanthukommelse. Dersom man taper penger på å låne ut til en stat, vil staten risikere en høy risikopremie lenge, sier Torgersen.

– Det tok mange år før Russland kom over krisen. Landene må regne med høy lånekostnad lenge, hvert fall 10 år fremover, sier Torgersen.

Han forklarer at dersom Hellas går konkurs vil en mulig konsekvens være at de må tre ut av eurosamarbeidet.

– Prisen er kanskje for stor, derfor er det sånn som det er nå i Hellas, sier Torgersen.

Land i faresonen

Hellas
Ukraina

Jamaica

Argentina

Pakistan

Ecuador

Belize

Venezuela

Egypt

Cuba

Cyprus

Kilde: Moody's

En konkurs vil kunne skape trøbbel i landets banker. Siden en konkurs vil føre til at landets valuta faller, vil folk forsøke å få pengene ut og bevege dem ut av landet. For å forhindre bankkrise vil myndighetene måtte stenge ned banker og kontrollere kapitalbevegelser i landet, skriver The Economist.

• Les også: – Utrolig viktig for Hellas at turismen blomstrer

Hvem eier gjelden?

Pål Ringholm påpeker at det også en sikkerhetspolitisk kostnad knyttet til det å la et land gå konkurs.

– Hellas er plassert der det er på kartet. Det er nært Tyrkia og Midtøsten. Det er et land som man ønsker å beholde i den vestlige sfæren. Det kan være fint for Hellas med konkurs, men kostnaden for EU med å løfte Hellas noen år til, er så liten, at det derfor burde fortsatt være i begge parters interesse å lande en avtale, sier Ringholm.

Et sentralt poeng er hvem som eier gjelden. Japan har mer gjeld enn Hellas, men er ikke vurdert som i faresonen av internasjonale ratingbyråer:

– Et land kan klare seg med høy gjeld mot BNP i perioder, for eksempel dersom det er landets egen befolkning som eier gjelden. Tenk Japan, og du har et tidsaktuelt eksempel. Men for oss andre som ikke er investert i japanske statsobligasjoner er det bare å holde seg unna, sier Ringholm.

Et land kan leve med mye gjeld dersom statsfinansene er sunne og det har betjeningsevne. Andre forhold som kan påvirke et land kredittkvalitet er økonomisk velstand (BNP per innbygger), økonomisk vekstpotensial og pengepolitikk.

• Les også: Gresk kjøpmann: – Jeg har ingen penger å ta ut av banken

Kan få gjeld slettet

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB) forklarer at det kan være vanskeligere for kreditorene å få tilbake pengene fra et land versus en bedrift.

– Det er ikke sånn at Rhodos kan bli solgt til Tyskland, sier han.

De fleste har ikke regler som gjør at noen kan kreve inn penger dersom et land går konkurs.

– Man kan ikke tvinge en stat til å betale dersom staten ikke kan eller vil betale, forklarer jusprofessoren.

Dersom en person går konkurs, finnes det ordninger for at vedkommende kan bli kvitt gjelden og starte med «blanke ark».

Men for land finnes det altså ikke slike ordninger. Jusprofessoren mener bruken av begrepet «konkurs» er misvisende:

– En stat kan være ute av stand til å dekke forpliktelser, men ikke konkurs i juridisk forstand. Vi jurister ville brukt ordet insolvent. Det betyr at et land er varig ute av stand til å dekke forpliktelsene.

KONKURS-JUS

En person eller et selskap kan gjennom konkurs og gjeldssaneringsordninger bli kvitt gjeld uten kreditorenes samtykke. Mens et land i motsetning til personer og selskaper ikke kan tvinges til å betale, finnes det normalt heller ikke gjeldssaneringsordninger. Derfor er land som Hellas (og Argentina) avhengige av avtale med kreditorene om reduksjon av gjelda.

Kilde: Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB)

Han forklarer at en konkurs i juridisk forstand forutsetter at det det skjer et oppgjør og man fordeler det som er. Det fins ikke noe tilsvarende system for statsgjeld.

• Les også: Her er de «lateste» EU-landene

Den store skrekken

Det er hovedsakelig den europeiske sentralbank og ikke private investorer som eier gjelden. Så lenge Hellas er medlem av EU kan de ikke komme ut av krisen ved å trykke penger. 

– Dersom et land ikke betaler sin gjeld, vil tilgangen på kreditt forsvinne og dermed vil ikke land med underskudd på statsbudsjettet kunne betale ut lønn, trygder og pensjon, sier han.

– Det som skjedde i Argentina, var at noen kjøpte opp argentinsk gjeld billig. De nektet å gå med på å redusere gjelden. De prøver å få tak i ting Argentina har i utlandet. Det foregår fortsatt rettssaker i utlandet, forteller Marthinussen.

Han tror ikke det vil skje med Hellas. Det handler både om at de har få eiendeler – og hvem som eier gjelden.

– Den store skrekken er om finansnæringen bryter sammen. Det kan få store samfunnsmessige konsekvenser, sier Marthinussen.

• Hellas