Meny
Publisert 15. desember 2015 kl. 14:47 - Oppdatert 17. desember 2015 kl. 10:50
Tar du med utslipp i produksjon av bilen, strøm fra ikke fornybare kilder til lading, og forurensing når den skal kasseres, er det ikke helt åpenbart at elbiler nødvendigvis har så mye mindre karbonavtrykk enn en fossilbil.
Det er i alle fall et argument som fremsettes med jevne mellomrom. Spesielt produksjonen av batteripakker er energikrevende, og er knyttet til store deler av utslippet.
En rapport fra Union of Concerned Scientists, en amerikansk miljølobbygruppe, har tatt for seg akkurat dette, og det viser seg, kanskje ikke overraskende, at elbilen gjennom hele livsløpet forurenser betraktelig mindre enn en fossilbil.
Studien har foregått over to år, og har brukt «well-to-wheels»-tall. Det vil si at de har inkludert alle utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon, inkludert utvinning av kull og gass, transport til kraftverk, forbrenning i forbindelse med kraftproduksjon, linjetap i overføring, og virkningsgraden til kjøretøyet.
Tilsvarende utslipp knyttet til oljeutvinning, transport til raffineri, raffinering, transport av bensin til bensinstasjoner, og forbrenning av bensinen inkludert for bensinbiler.
De to typene kjøretøy har litt forskjellig utgangspunkt. Når du kjøper en ny elbil, har du nemlig bidratt til større CO2-utslipp enn om du hadde kjøpt en fossilbil.
Det er først når du setter nøkkelen i tenningen at dette begynner å jevne seg ut.
I rapporten har Union of Concerned Scientists sammenlignet karbonfotavtrykket fra produksjonen, forutsatt at produksjonen foregår i USA.
Her hevdes det at utslippet knyttet til produksjonen av en Nissan Leaf er omtrent 15 prosent større enn tilsvarende fossilbil.
For biler med større batteripakker, som Tesla Model S, kan utslippet knyttet til produksjon være så mye som 68 prosent høyere enn for en tilsvarende fossibil.
Biler med store batteripakker, som Model S, utjevner karbonfotavtrykket sitt i løpet av 18 måneder eller 30.500 kilometer, mens de med mindre batteripakke kan utjevne avtrykket på et halvt år eller 7.800 kilometer.
For hele levetiden, fra produksjon til skroting, er elbiler renere enn fossilbiler, med mindre enn halve klimagassutslippet til tilsvarende bensinbiler, hevdes det i rapporten.
Dette er basert på energimiksen i de områdene i USA hvor elbiler selges, og forutsetter at bilene kjøres i disse områdene.
Med tanke på at den norske elektrisitetsforsyningen stort sett består av fornybar energi, vil tallene naturligvis stille seg annerledes her.
I de reneste elektrisitetsnettene i USA, vil karbonavtrykket til en Leaf være utjevnet på knapt 6.000 km, men en Model S utjevner sitt avtrykk på 24.000 kilometer.
Elektrisitetsnettet i USA består av tre hovednett, øst, vest og Texas. Disse består av en mengde regionale nett. Som i Europa er det utveksling av elektrisitet mellom nettene.
Selv de reneste nettene i USA er sammenlignet med Norge svært avhenige av fossilt brennstoff.
Det reneste nettet er New York Upstate, som genererer i snitt 242 gram CO2 per kilowattime. Dette kommer fra seks prosent kull, og 30 prosent naturgass. Resten kommer i hovedsak fra kjernekraft og vannkraft.
Til sammenligning genereres så godt som all kraft i Norge fra fornybare kilder. Dermed vil regnskapet for elbiler i Norge se enda bedre ut i denne modellen.
Dersom energimiksen består av 80 prosent fornybar energi, beregner rapporten at utslippet knyttet til produksjon av bilene kan reduseres med 25 prosent, og at utslippet knyttet til kjøring kan reduseres med 84 prosent sammenlignet med dagens situasjon i USA.
I USAs reneste nett, i New York Upstate, forurenser en elbil langt mindre enn en tilsvarende bensinbil. Det til tross for at 36 prosent av energien kommer fra fossilt brennstoff. Foto: Union of Concerned Scientists
Forskerne har regnet ut hvor stort CO2-utslipp bilene står for under kjøring, ved å ta med alle faktorer fra utvinning av råstoff til forbruk ved hjulene.
En amerikansk elbil står i snitt for et klimagassutslipp tilsvarende en bensinbil med et forbruk på 0,42 liter på mila, heter det i rapporten.
Det er da lagt til grunn at bensin gir et utslipp på 2,87 kg klimagasser per liter. For elbilen er det beregnet et strømforbruk på 0,2 kilowatt per kilometer.
Forbrukstallene tar hensyn til hele produksjonen av elektrisitet eller bensin, og representerer det faktiske utslippet fra brønn til hjul. Dermed er tallene sammenlignbare.
Altså har de beregnet det totale klimagassutslippet som følge av å generere både bensin og elektrisitet, og konvertert dette til en bensinforbrukekvivalent.
Hvor stort utslipp en elbil reelt står for, avhenger av hvor den lades. Foto: Union of Concerned Scientists
For eksempel vil en elbil i Alaska i snitt produsere utslipp tilsvarende en bensinbil som bruker 0,25 liter på mila.
Dette er en region hvor det er en del vannkraft, og som kan være naturlig å sammenligne med Norge, men 35 prosent av energien her kommer fra fossilt brennstoff. Dette forutsetter at man ser på undernettet AKMS, og ikke AKGD, hvor 90 prosent av kraften kommer fra fossilt brennstoff.
I Sørvest-regionen kan utslippet tilsvare 0,81 liter på mila. Her vil klimagassutslippet tilsvare en effektiv bensinbil. I områder hvor det er en større andel fornybar energi vil forbruket tilsvare effektive hybridbiler.
I områder hvor det er en stor andel fornybar energi, er det ingen konkurranse. Her er det totale utslippet lavere enn for de mest effektive bensin- og hybridbilene.
66 prosent av amerikanerne bor i områder hvor en elbil vil forurense mindre enn en bil som bruker 0,56 liter på mila.
Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en tilsvarende elbil i snitt har stått for 28 tonn. Altså en halvering av utslippet, ifølge rapporten.
I hele levetiden står bare bensinforbruket for et CO2-utslipp på 42 tonn, mens elektrisitetsforbruket står for 13 tonn.
Dette vil endre seg over tid, ettersom USA får en stadig større andel fornybar energi i kraftmiksen.
Selve resirkuleringen står for et utslipp på mindre enn ett tonn for begge biler. Da skal det også nevnes at batteriet kan gjenbrukes.
For eksempel har Daimler gått sammen med andre industriaktører for å sette opp verdens største energilager av brukte elbilbatterier i Tyskland. Her er det ventet at batteriene kan brukes i ytterligere ti år.
Oppdatert 17.12: Artikkelen er oppdatert for å reflektere at Union of Concerned Scientist er en amerikansk miljølobbygruppe.
