Mosjømarka ligger der taigaen begynner, det store, nordlige barskogbeltet – jordens grønne skjerf rundt halsen – som Rolf Jacobsen så fint uttrykker det i diktet «Tanker ved Ånestadkrysset». Nærmere bestemt ligger Mosjømarka ca. 3 km øst for Løten sentrum og avgrenses av Rokosjøen i sør og jernbanelinja i nord.
Området byr på mye åpen furuskog og mange myrer og tjern. Sentralt i området ligger Mosjøen med både bade- og fiskemuligheter. Mosjømarka har et rikt dyreliv. Mest kjent er kanskje den store bestanden av elg vinterstid. Området er også kjent for gode spillplasser for skogsfugl. Det finnes dessuten gode bærtrakter, særlig blåbær og tyttebær. På de store myrene finnes tranebær og multe.
Mosjømarka er rik på gamle kulturminner, og det finnes et utall fangstgroper, kolgroper og tjæremiler fra riktig gammel tid. Det er montert informasjonstavler ved flere lokaliteter langs merkede stier. Av nyere kulturminner finnes flere sætrer og boplasser og ikke minst mange godt bevarte skogskoier.
Med sin nære beliggenhet og de mange gamle og fine stiene er Mosjømarka et ypperlig tur- og opplevelsesterreng. Her finnes skiltede stier og skiløyper og flere åpne skogskoier som kan benyttes av friluftsfolk. Det er også sti- og løypetilknytning fra Løten sentrum. Rondanestien passerer dessuten gjennom østre del av Mosjømarka.
HHT, Løten krets har for øvrig utarbeidet en egen kartbrosjyre om Mosjømarka som gir mer utfyllende informasjon.
11 Mosjøen – Stålsætertjernet – Småsætra
Lengde: 5 km
Adkomst: Mosjøen eller Stålsætra
Fra koia på Mosjøbergsletta følges vegen til sørøstre enden av Mosjøen og videre den merkede stien gjennom fine furumoer via Stålsætertjernet og Stålsæterkleva til Stålsætra. På svabergene i vestenden av Stålsætertjernet er det flott rasteplass.
Ved Stålsæterkleva kommer vi inn på Rondanestien som følges forbi Stålsætra og deretter nordvestover langs Stålsæterstien til Småsætra (ulåst). Dette er en gammel boplass og senere sæter, trolig fra tidlig på 1800-tallet. Småsætra har blitt et populært turmål etter at den ble restaurert i 1998.
Fra Småsætra følges stien videre nordvestover til skiltet stidele, der tas stien til venstre (vestover) til Mosjøen. Stien går på skrå nedover lia gjennom vekslende eldre og yngre skog av gran og furu samt store hogstflater og passerer Hermanskjæret, et lite stup der stien går langs kanten. Hermanskjæret skal ha fått navnet etter en som het Herman, som gikk utfor stupet en mørk natt etter frierbesøk på Stålsætra.
Snart kommer en fram til Mosjøberget med fin utsikt utover Mosjøen. Der den åpne koia på Mosjøbergsletta ligger, var det en boplass i gamle dager. Det er også en mulighet å ta stien sørover fra Småsætra tilbake til Stålsætertjernet og Mosjøen.
12 Grefsumkrysset – Trollheimen – Veensætra – Småsætra
Lengde: 13 km
Adkomst: Via Bjørnstadkrysset
Fra Grefsumkrysset følges vegen østover til en villa, derfra sti til høyre videre østover. Etter ca. 400 m kommer vi til et skiltet stidele. Følg stien nordover mot Veensætra gjennom småkupert furuskog forbi koia Trollheimen (avlåst). Stien fortsetter videre østover forbi vegenden ved Arnstadkoia og til Veensætra som ligger ensomt, men idyllisk til med de gamle sæterhusene omkring ei fin grasslette inne i skogen. På sætervangen står fortsatt sæterhuset, fjøset med båsplass til 40 dyr og ei løe.
Rondanestien kommer fra nord langs hovedadkomsten til Veensætra, opprinnelig en gammel kløvveg som går ut fra Tobru ved riksveg 25. Følg nå Rondanestien sørover (blåmerket) til koia Svartskog (låst DNT-hytte) og fram til Stålsætervegen, videre sørover forbi Svarttjernskoia og det vakre Svarttjernet. Litt etter Svarttjernet tar stien av fra vegen til høyre og inn til Småsætra (ulåst).
Fra Småsætra følges Stålsæterstien nordvestover til skiltet stidele, der tas stien til høyre gjennom et parti med lave furukledde koller og kommer etter hvert fram til Sletthellkoia (ulåst tømmerkoie fra 1920-tallet). Deretter fortsetter stien nordvestover, passerer Sletthelleren, et lite parti der stien går på bart fjell. Etter hvert krysser stien Mosjøvegen og Mosjøbekken, og fortsetter vestover gjennom flotte furumoer på nordsiden av Grefsumstormyra tilbake til Grefsumkrysset.
13 Grefsumkrysset – Mosjøkoia – Mosjøbergstien
Lengde: 5 km
Adkomst: Via Bjørnstadkrysset
Fra Grefsumkrysset følges vegen østover til en villa, derfra sti til høyre videre østover. Stien går først over ei hogstflate, deretter innover i høyreist furuskog. Den passerer over et smalt myrsig i nordenden av Grefsumstormyra. Etter hvert skimtes den vakre Mosjøen mellom furustammene. Mosjøen var Løtens vannkilde fra 1950-tallet og fram til 1991. Ved nordenden av Mosjøen munner stien ut på kjerrevegen som fører fram til Mosjøkoia (ulåst) som ligger et steinkast fra sjøkanten. Mosjøkoia er omkring 100 år gammel og en av de eldste koiene i Løten. Koia byr på fine rastemuligheter – både inne og ute.
Fra Mosjøkoia går turen vestover langs Mosjøbergstien, en gammel og velbrukt sti som tidligere var adkomsten mellom bygda og midtre deler av Mosjømarka. Et stykke vestover passeres et smalt myrparti hvor det i gamle dager gikk en vinterveg, Olsergata.
Ca. 300 m før stien når fram til Flyplassvegen, går den på ei gammel kavlebru gjennom et tettvokst myrparti (Langmyra). Vel framme på Flyplassvegen følges denne nordover tilbake til Grefsumkrysset.
14 Flystripa – Korildstadstien – Stålsætertjernet – Mosjøkoia
Lengde: 10 km
Adkomst: Flyplassvegen
Turen starter midt på Flystripa (tidligere benyttet ved skogsgjødsling med fly) og går østover langs den gamle Korildstadstien. Ta gjerne en titt på den store tjæremiletomta som ligger 100 m sørøst for der stien tar av fra vegen. Stien følges østover til Hølmyrkoia, ei gammel, ulåst tømmerkoie. Videre østover Hølmyråsen med høy, fin furuskog, Sandbekken og Olsergata krysses, så slakt oppover fram til Mosjøvegen.
Like øst for vegen krysses Bjønnbekkvadet, og det bærer oppover gjennom tett ungfuruskog. Når terrenget flater ut, går stien inn i et parti med gammel, høyreist furu. Den passerer Kaffeskjæra, et fint parti med en del bart fjell. I dette området kan en legge merke til svarte ringer rundt de gamle furustammene. Dette er rester etter et limstoff som ble smurt på furustammene i 1903 for å hindre angrep av furuspinnerlarver.
Etter hvert kommer Rondanestien inn fra sør. I stikrysset like etterpå tas stien til venstre (nordover). Snart skimtes Stålsætertjernet mellom furustammene. Det er flott utsikt over tjernet fra stien. Stien kommer ned til tjernet i vestre enden hvor det er en idyllisk plass vel egnet for rast. Deretter bred sti vestover og ned på vegen i østre ende av Mosjøen. Ruta følger vegen fram til koia på Mosjøbergsletta. Her tas stien opp på vestsida av koia, til venstre i stikrysset like ovenfor, så vestover og inn på Mosjøvegen igjen. I nordenden av Mosjøen tas vegen til venstre over demningen, deretter sørover til Mosjøkoia. Herfra følges Mosjøbergstien vestover furumoene.
Ca. 300 m før stien når fram til Flyplassvegen, går den på ei gammel kavlebru gjennom et tettvokst myrparti (Langmyra). Like etter myrpartiet tar det av en liten sti til venstre som følges sørover furumoene. Stien krysser Vannledningsvegen der den gamle vannledningen fra Mosjøen til Løten sentrum går og munner etter hvert ut på Korildstadstien midt mellom Flystripa og Hølmyrkoia. Derfra tilbake til Flystripa.
15 Tjennrunden
Lengde: 8 km
Adkomst: Flyplassvegen
Turen starter der Tjennstien krysser Flyplassvegen vel 1,5 km nord for Grefsumkrysset. Stien følges østover ca. 400 m til et stidele. Her tas stien til venstre. Etter ca. 300 m passerer stien over en liten furukolle med flott utsyn over Rosettjernet. Stien fortsetter nordover langs kanten av Ebrutorvmyra fram til Torvmyrbrakka.
På Ebrutorvmyra ble det tatt ut torv til brensel (oppvarming av hus) på første halvdel av 1900-tallet, og gropene etter dette er fortsatt godt synlige langs stien fram mot Torvmyrbrakka. Derfra svinger stien østover, over myra og videre til Smalmyrkoia (ulåst). Like etter koia kommer stien inn på Rondanestien som her følger den gamle kløvvegen til Veensætra.
Etter vel 1 km med svak stigning dukker idylliske Veensætra opp midt i skogen. Sætra er fra rundt 1630 og tilhører Veen gard. På sætervangen står fortsatt sæterhuset, fjøset med båsplass til 40 dyr og ei løe. Legenden forteller at mestertyven Ole Høiland skal ha gjemt en sølvskatt i en av de mange steinrøysene omkring sætervangen. Etter restaurering av sæterhusene i 2006-07, blir fjøset stående til disposisjon for turgåere som vil raste under tak.
Fra Veensætra tar vi stien vestover gjennom vekslende skogsterreng, forbi vegenden ved Arnstadkoia, passerer koia Trollheimen (låst), langs en rygg på sørsiden av det idylliske Jøstjernet og tilbake til Flyplassvegen.