anløping av stål?

finnes det noe hint om at stålet har nådd passe anløpingstemperatur?

at det blir "strågult"? kommer vel an på bruksområde og legering, jeg kan altfor lite om slikt til å gi noe utfyllende svar, men det jeg har anløpet av ting jeg har herdet, har jeg slipt blanke, og varmet forsiktig og sakte til det har gulnet. har funka bra.

jeg kommer straks til å flytte til en plass med god utendørsplass.

da jeg ikke jobber full stilling, så får jeg noen fridager innimellom.

da skal jeg lære meg bueskyting og smiing(teknologi anno vikingetiden) av kniver, øksehoder, pilspisser og sånt.

det trenger ikke være så fryktelig fancy, da jeg mesteparten av tiden neppe aner hva slags stål jeg arbeider med.

strågult sier du...for så å la det kjølne av seg selv.

Evert nevner nokre gode poeng. "Rett" anløpingstemperatur varierar etter kor hardt du vil at resultatet skal bli. Men det kjem òg an på kva stål du brukar. Eg er ingen ekspert på området eg heller, so eg har ingen fasit. Men om du sjekkar karboninnnhaldet til det stålet du smir ved ei "gnistprøve" er det kanskje litt enklare å få ein knagg å henge erfaringa på. Stål med likt karboninnhold oppfører seg relativt likt under herding og anløping.

("Gnistprøve" er å slipe stålbiten i smergelskiva, jo meir gnist og sprut jo høgare er karboninnholdet. Gnistene er gjerne "stjerneforma" ved høgt karbon, men rette lysande strek ved lavt.)

Eit lurt triks ved anløping i esse er å ta vare på auska frå smikolet/koksen. Den isolerar kjempegodt, og om du stikk den strågule stålbiten ned i ei bøtte med passe varm auske rett etter at du har varma den vil anløpinga gjerne bli jamnare.

Om du skal begynne som hobbysme anbefalar eg deg forresten denne: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=117398 Håvard Berglands "Kunsten å smi".

Som sagt, eg er ingen ekspert so eg veit ikkje kor mykje dette hjelp. Men egen erfaring er gull verdt når det gjeld slikt handtverk. So det er berre å sette i gang!

I ditt tilfelle holder det med 250grader i stekeovnen hjemme, i 2 timer, 2 ganger med avkjøling i luft i mellom hver gang.

250 grader er litt mye, 200 grader er greit å begynne med. Om det fortsatt er for hardt kan du gå opp litt i anløpningstemperatur.

Det går an å bruke oksideringssfargen, men den varierer mellom legeringene.

Fargekart finner du her:

http://www.uddeholm.se/swedish/b_1898.htm

Gå på "Härdning och hårdhetstabell" og last ned "Anlöpningsfärger/färgtemperaturskala".

Har du tilgang til stekovn er den mye mer presis.

Hvis du er kjapp kan du kjøpe; Per Bjørlykke, "Yrkeslære for smeder" på Tapir Gløshaugen i Trondheim, de har en på lager nå.

Den er mer utfyllende enn boka til Bergland.

Til pilspisser er stålvalget mindre viktig, men skal du lage kniv og øks vil jeg anbefale deg å kjøpe noe som du vet hva er.

Bly her på forumet har noe C60 liggende, og det er et fornuftig valg til helstålverktøy med riktig karboninnhold.

Om du har flere spørsmål er det bare å sende meg en PM også.