Innledning
Kommunesammenslutning og kommunegrenser er et stadig tilbakevendende tema i samfunnsdebatten. Det er heller ikke noe unntak for Vang kommune. Og det er vel få kommuner i landet som har hatt så mange grenseendringer som Vang.
I denne sammenheng har jeg funnet det naturlig å ta utgangspunkt i 1837, dvs 180 år tilbake i tid. Dette året ble formannskapslovene vedtatt som innebar starten på det lokale folkestyre i Norge.
1837 Formannskapslovene. Kommunene blir etablert
I Scheikomiteens prinsippdokument fra 1946 står det i vedlegg som beskriver kommunenes historie:
«Det som hente i 1837 var at det kom ei lov som sa at «i ethvert prestegjæld paa landet skal det være et Formandskap, der skal bestå af Formænd fra ethvert af Præstegjeldets Kirkesogne»»
Vang prestegjeld besto av 2 kirkesogn, Vang og Furnes. Det var i det hele tatt ingen grensediskusjon i denne sammenheng. Det var bare det tidligere kirkelige styre som også fikk et verdslig styre. Den første tida het det heller ikke herred, men «Formannskapet i Vang Prestegjelds Communalbestyrelsesdistrikt». Herredsnavnet kom først i 1863 i forbindelse med den nye matrikkelen.
Før 1837 var det et klart skille i styreform i bygdene i forhold til byene. I byene hadde borgerskapet rett til å velge representanter til å forestå endel oppgaver. I boka Folkestyre i by og bygd heter det:
«Lokalstyret på bygdene skilte seg sterkt fra den styreform vi kan studere i byene. Ved loven av 14/1-1837 ble det opprettet formannskap i «ethvert Præstegjeld». I byene overtok et nytt formannskap mye av det eldre formannskaps funksjoner. Slike formannskap hadde aldri eksistert utenfor byene. Bøndene hadde ikke sine egne frittstående styringsorganer. I prinsippet var de underlagt det lokale embetsverket som hadde utviklet seg utover 1600-tallet og som var tillagt full styringsmyndighet etter innføring av eneveldet»
Da formannskapslovene ble vedtatt var det altså den tidligere kirkelige inndeling som ble lagt til grunn. Før formannskapslovene fantes det en rekke forskjellige «kommuner» med kryssende geografisk avgrensning og høyst ulike funksjoner. Formannskapslovene medførte en opprydding i dette forhold.
I forberedelsen til formannskapslovene var lovgiverene tilbøyelig til å bygge på tinglagsordningen som var den minste rettskretsen på bygdene. Tinglagene var bl a veikommune. Dette prinsippet ble imidlertid forlatt og prestegjeldet ble den normale enhet for formannskapsdistriktet. Dette må sees i sammenheng med at såvel skolevesen som fattigvesen var nær knyttet til den kirkelige administrasjon.
Men hvordan ble grensene for prestegjeldet fastsatt? Ifølge vedlegg til Scheikomiteens utredning fra 1946 var det ikke fastsatt konkrete grenser på kart. Grunnlaget for herredsgrensene var «grensene for motstøytande matrikulerte eiendommer». De var vel ganske greie i de bebygde områder, men i utmark og fjellstrøk kunne disse grensene være uklare. Men i og med at hver enkelt matrikulerte eiendom ikke alltid hadde grenser som var naturlige kommunegrenser fikk en noen spesielle kommunegrenser som for Vang ikke ble rettet opp før på 1950 og 60-tallet.
Og hva med allmenningen? Bygdefolket kjøpte almenningen av kongen i 1799. De hadde også fra tidligere bruksrett her. Bøndene i Åmot bød mer enn bøndene i Vang, men fikk allikevel ikke kjøpt. Det var også uenighet om bruksretter særlig i den indre del av almenningen. Hva ville skjedd med kommunegrensa hvis det var bøndene i Åmot som hadde fått kjøpt almenningen? Det var også endel tvister om grensa mot naboalmenninger på 1700-tallet og 1800-tallet.
Konkret innebar dette at Vang kommune i 1837 grovt sett besto av nåværende Vang, Hamar og Furnes.
Vangs strandlinje mot Mjøsa 1848. Maleri av Joachim Frich.(Det store huset er Gammelhuset)
1849 Etablering av Hamar by. Vangs første grenseendring
I 1849 kom den første avskalling av Vang kommune. Hamar by ble opprettet. Spørsmålet om opprettelse av en by på østsiden av Mjøsa var diskutert lenge, spesielt fra 1820-tallet, men ble ingen realitet før i 1849.
Hva mente så Vang kommune om denne første kommunegrenseendringen? Arealet var ikke stort, bare 400 daa av Storhamar og Holsets grunn. Det var heller ingen bebyggelse utover 5 mindre plasser (Høyensal, Strandstuen, Engen og Bakken er angitt på kartet nedenfor) og Gammelhuset som bl a var pakkhus i forbindelse med skipstrafikken.
Men det var skepsis i Vang til denne byetableringen. Per Øyvind Sandberg skriver i en artikkel i Minner ifrå Vang 1999 at det var stor enighet om å etablere en by med unntak av formannskapet i Vang. Grunnen var de store utgiftene til fattigvesenet de mente ville inntreffe. Flertallet i Vang formannskap hevdet at det nye byanlegget ville trekke til seg mange «løse» individer som ikke ville klare seg økonomisk i den nye byen og derved ville slå seg ned i nærheten av byen. Disse ville da ligge Vang fattigkasse til byrde.
Men til tross for Vang kommunes protest ble byen anlagt og Vang kommune fikk sin første grenseendringer.
Ingeniørløytnant Røyem’s byplan fra 1848 for 400 daa som ble skilt ut fra Vang kommune
1878 Grenseutvidelse av Hamar
Hamar ble i 1849 etablert på et areal på bare 400 daa. Byen vokste slik at en ønsket mer areal. Da handelsfriheten ble utvidet økte behovet ytterligere. Hamar kommune hadde kjøpt Holset gård i 1868 etter at en hadde fått tilbud fra eier. Kommunen satt derfor også på utbyggingsgrunn utenfor egne grenser. Kommunestyrelsen sendte derfor en ansøkning i 1876 om utvidelse. Her anførte de utover det veksten krevde at «Da byen laa saa lavt og i et tildels sumpigt strøg, maate ogsaa sunhetshensyn til at veie med.»
I Ramseths byhistorie heter det videre:
«Vangs herredsstyrelse, der vistnok indrømmede at en utvidelse var berettiget, fandt det urimligt, at en grund paa 400 maal skulde utvides med 800 maal til, og vilde ikke give slipp på Sagatun»
Vang kommune fikk medhold i at Sagatun ikke skulle overføres til Hamar. Men med dette ble Vang kommunes grenser endret og kommunen ble snaut 800 daa mindre. Det er vel ikke rart at det var litt forståelse for grenseendringen. Bl a var kirken og deler av fengslet som ble bygget på 1860-tallet bygd i nabokommunen Vang.
1891 Deling av Vang og Furnes
Toralv Bleken-Nilsen skriver i en artikkel i Årbok for Furnes 2010 om Furnes fra Anneks til sogn. Han skriver der bl a om at Furnes i tidligere tider hørte med til de selvstendige bygdelaga Hedmark og senere ble et anneks til Vang. Grensene mellom Furnes og Vang som sogn har også endret seg med at bl a Storhamar i tidligere tider har vært tilknyttet Furnes annex. Artikkelen beskriver store motsetningsforhold mellom Vang og Furnes.
Vang ble delt i 2 kommuner, Vang og Furnes i 1891. Reidar Bækkelund skriver et fyldig kapittel om dette i Furnes Bygdebok bind 3. Skal gi et kort resyme av dette her.
De første forsøk på å få til en deling av bygdene Vang og Furnes tok til i slutten av 1860 -åra. Det startet med at representantskapet i 1869 vedtok å dele herredet i 2 fattigdistrikter. Deretter gikk det nærmere 20 år til neste skritt ble tatt. I 1887 arbeidet et utvalg med 3 representanter fra hver bygd med et forslag om å dele kirkesogna. Men delingsnemda var kommet så langt at de var enig om å dele Vang og Furnes både kommunalt, geistlig, men ville også ha avklart om det var mulig å dele bygdealmenningen på samme måte.
Ut fra Furnes bygdebok fremgår det at grunnen til at delingsaken ikke ble fremmet før var at det var uenighet om deling av bygdealmenningen.
I argumenter fra diskusjonen fremgår ellers:
- Når det gjelder geistlig inndeling ble det påpekt at det var lang veg fra Furnes til sognepresten. Vang så også en fordel i at sognepresten « ble befridd med all befatning med Furnes og således fikk tid mer til raadighet til anvendelse innen Vang sogns menighet». Men det måtte også innrømmes at det hadde sine fordeler ved prester som vekselvis forretter i kirkene.
- Men etterhvert synes det som om den kommunale delinga var viktigst for Furnes. Furnes sine representanter uttaler: «Vi vil på ingen måte gå inn på geistlig inndeling hvis vi ikke får den kommunale. Som grunn for denne mening vil vi bemerke at furnesingene er en fast minorietet i herredsstyrelsen, der majoriteten fra Vang i alle hensender behersker stillingen. Dette forhold finner vi uheldig, derfor vi først og fremst vil ha delt de kommunale anliggender.»
- Det virker som representanter for begge bygder mente at interne rivninger har vært dels hemmende på utviklingen
Det kan se ut som om delingen skjedde med rimelig grad av enighet, men det synes klart at det var Furnes som var største pådrivere. Grensen ble trukket etter de gamle sognegrenser med unntak av noen få eiendommer som ble overført fra sognet til den andre kommunen
Kommunehuset til Vang kommune ved Vang kirke til høyre. Kirkekretsen skole(Nå Ridabu) i bakgrunnen. Det var her forhandlingene mellom Vang og Furnes foregikk.
Men det var noen områder som ikke ble med i delingen. I Furnes bygdebok står det: «Likeså finner de samme medlemmer at de to eiendomsdeler som kommer til å ligge i Furnes og nå er matrikulerte sammen med garder i Vang , Torshaug og Storhamar, -i likhet med Bjørgeødegårdens overgang til Vang, bør fraskilles Vang og overgå til Furnes når det er adgang». (Vikerødegården og Hamarsberget)
Overføringen av disse områdene til Furnes som på det tidspunkt var blitt en del av Ringsaker skjedde faktisk først i 1964. Kommer tilbake til dette senere.
Kommunene ble delt i 1891, men det tok lang tid før deling av prestegjeldet og almenningen ble gjennomført. Når det gjaldt deling av prestegjeldet synes årsaken å være at også Hamar i 1891 var endel av Vang sogn. Det hadde vært en stor vekst i innbyggertall i Hamar og det ble diskusjon om en her sto overfor en større prioritering og delingsprosess. I 1908 ble Vang prestegjeld delt i 3, nemlig Vang, Hamar og Furnes.
Når det gjelder deling av almenningen vises det til at lovgivningen ikke tillot deling av almenninger i 1891. Delingen skulle gjennomføres så snart lovgivningen åpnet mulighet for det. Almenningene ble delt i 1920.
Men hvor var kommunegrensa fra 1891 til 1920? Som det står innledningsvis i artikkelen var man ikke så opptatt av å tegne kommunegrenser. Det var spørsmål om hvordan de matrikulerte bruk grenset til hverandre.
Etter en gjennomgang av kart fra den tida er det vanskelig å finne svar. De fleste kart har skissert en grense mellom Vang og Furnes i Flagstadelva, men stiplingen av grense stopper grovt sett der almenningen begynner.
Delingen av almenningen var en omfattende prosess. Diverse kart fra 1914 fra Hedemarken amt som ligger på kartvekets hjemmeside er sikkert utarbeidet som grunnlag for delingen. Vang almennings jubileumsberetning fra 1949 gir en fyldig beskrivelse av beregningen. Her ble de enkelte bruks størrelse og behov veid for å få en fordelingsnøkkel. De ulike deler av almenningen ble verdsatt ut fra skogproduksjon, torvproduksjon, Flagstadelvas verdi og seterenes verdi. Ut fra dette ble det trukket en grense som fordelte verdiene og ga en mest mulig logisk grense.
Denne grensa har blitt kommunegrensa. Det fremkommer ikke i noen dokumenter at det var en grenseendring mellom Vang og Furnes i 1920. Dette bekrefter vel at det ikke var noen grense mellom 1891 og 1920.
1946 Nybyggerstrøkene overføres til Hamar kommune
Det tok ikke lang tid etter grenseendringen i 1878 før det ble ny utbygging nær opp til kommunegrensa. Dette ble forsterket etter bybranner i Hamar ca 1880 som medførte nye brannforskrifter som gjorde byggingen i Hamar dyrere. Folk valgte derfor å bygge utenfor bygrensen. Ifølge Hamar kommunes historie 1937 var det allerede i 1895 368 innbyggere i Briskebyen
Utbygging i randsonen rundt Hamar i 1934
Det ble i 1917 nedsatt en komite for å se på kommunegrenser. Ifølge Hamar kommunes historie fra 1937 foreslo Hamar en begrenset utvidelse, mens Vang kommune foreslo en utvidelse helt bort til Flagstadelva. Subsidiært støttet en Hamars forslag. Det ble i denne fasen også satt igang en byplan for byområdet uavhengig av kommunegrenser. Dette endte ut i Sverre Pedersens kjente byplan fra 1924. Men på grunn av «den voldsomme økonomiske krise» som oppsto i 1921-1922 ble spørsmålet om kommunegrenseendringer innstilt. Dette ble først tatt opp igjen i 1935 med formelle forhandlinger. En ble også enig om å avholde forhåndsskjønn. Vang kommune krevde en erstatning på 1,7 mill kroner, noe Hamar synes var urimelig så saken ble henlagt.
Etter krigen ble forhandlingene tatt opp igjen. Ifølge Gjerakers historie 1999 var det stort press fra byggebeltet om en grenseendring. «Beboerne fant forholda på mange måter «uutholdelige». Beboerne følte seg forfordelt sammenlignet med naboene innenfor grensa og nedprioritert i forhold til de øvrige kommuneinteressene i Vang». Helsemyndighetene påpekte også de vanskelige hygieniske forhold med hensyn til vann og kloakk i disse områdene.
Byutvidelsesspørsmålet var omstridt i Vang også blant lokalpolitikerne. Gjeraker skriver: «Ordfører Hedemann hørte til dem som talte for status quo. Som et alternativ la han fram tanken om en redusert byutvidelse mot nord og holdt med dette de østre delene av byggebeltet utenfor byens grenser. Men da det kom til stykket, viste det seg at spørsmålet om hvor grensa skulle dras, i realiteten var avklart i 1921»
Med dette ble Storhamar, Bondesvea, Mæhlumsløkka, Ankerskogen og store deler av Børstad samt Disen og Briskebyen overført fra Vang til Hamar i 1946. Vangs innbyggertall ble redusert med 4300 Hamar kommune betalte en erstatning til Vang på kr 600.000,-. I 1947 ble det også foretatt en grenseendring mellom Hamar og Furnes, men dette berørte ikke Vangs grenser.
Fredvang
Med grenseendringen i 1946 ble også Vangs kommunehus Fredvang liggende innen Hamar kommunes grenser. Fredvang var skole fram til Rollsløkken skole ble bygd i 1923. Vang bygde ikke noe eget kommunehus innen egne grenser etter dette. Fredvang var administrasjonsbygg for Vang fram til 1992 og for deler av administrasjonen i den nye Hamar kommune fram til nytt rådhus var ferdig.
1956 Grenseendring mot Stange
I Åkerboka bind 3 skriver Per Øyvind Sandberg om grenseendring mot Stange. I forbindelse med forarbeidene om å selge deler av Åker gård til forsvaret i 1954 gjorde Stange kommune en henvendelse til Vang kommune om det var mulig med en grenseendring. Ønsket var «at den del av Vang Herred som ligger syd for Akerviken går over til Stange herred». Begrunnelsen var «mangel på tomter i den del av sin kommune som ligger nærmest Hamar». Etter forhandlinger kom en frem til en grensejustering vedtatt 17 august 1955.
I kommunestyresak 55/55 beskrives den nye grense slik: «Med utgangspunkt i den gamle grense mellom Vang og Stange herred der Blårudelven munner ut i Svartelven, følger grensen Svartelven til den løper ut i Akersviken. Herfra stikker grensen ut gjennom Akersviken slik at den kommer mellom de 2 holmer syd for Aker gård. Videre går grensen fremover i Akersviken, i samme retning, til den støter på grensen til Hamar.»
Kartet viser arealene som ble overført til Stange
Med dette vedtaket ble 9 eiendommer i Vang overført til Stange. Ca 300 daa av Åker gård med påstående sommerfjøs og låve var en del av dette. De andre var mindre eiendommer.
Stange kommune betalte en erstatning til Vang kommune på kr 250.000,- . Dette var erstatning for del av kommunens eiendom Åker gård og «utjevnende erstatning i anledning grenseendringen». Overføringen av Åkershagan kan idag synes litt overraskende ut fra hvilken verdi dette arealet senere fikk. Antagelig må det sees litt i sammenheng med kommunens utgifter til kjøp av Åker gård og opparbeiding av nye tomter i Åkerområdet. Ved salg av gårdsanlegget til forsvaret og Åkershagan til Stange hadde kommunen fått meget godt igjen for kjøpet av Åker gård.
Det kan jo også være en interessant refleksjon hva som ville skjedd i senere kommunegrense-diskusjoner hvis Åkershagan hadde tilhørt Vang kommune.
1950-1990 utredningenes tidsalder
Kommunegrense diskusjonen ble aldri lagt død i denne vekstperioden for landet. Stortinget nedsatte en kommuneinndelingskomite i 1946 (Scheikomiteen) som så på kommuneinndelingen i hele landet. Kommiteens innstilling for Hamarregionen kom i 1961. Denne resulterte i sammenslutning i 1964 av Ringsaker, Nes og Furnes og sammenslutning av Stange og Romedal. Scheikomiteen foreslo at Furnes og Veldre skulle slås sammen for å løse problemet med at Brumunddal var delt på 2 kommuner.
Men den videre behandling kunne innvolvert Vang (Kilde : Gjerdaker 1999). Ringsaker protesterte på Scheikomitees forslag og foreslo at Mørkved og og Mauset skolekretser ble overført til Ringsaker og resten overført til Vang. Ved uttalelse fra Fylkesutvalget gikk fylkesmannen inn for en sammenslutning av Ringsaker, Furnes og Nes. Ordfører Hedemann fikk imidlertid med seg flertallet på prinsipalt ingen endringer, men subsidiært Ringsakers forslag nevnt ovenfor. Ved endelig behandling i fylkesutvalget i 1962 var det imidlertid den store sammenslutning som fikk flertall og Hedemanns forslag fikk bar 2 stemmer. Det endelige resultat etter departementets behandling kjenner vi og Vang ble ikke involvert i den store endringen på Hedmarken.
Kommunalkomiteen så at det i tillegg var behov for å se på kommuneinndelingen i Hamar-området. Hamar kommunestyre uttaler seg positiv til en sammenslutning mellom Hamar og Vang og synes at det ligger bedre tilrette for det enn de andre foreslåtte sammenslutninger i regionen. Vang kommunestyre uttalte seg mot nye grenseendringer mot Hamar og viste til at det var kort tid siden den store grenseendringen mot Hamar. Så for Hamar ble resultatet en grensejustering mellom Hamar og Furnes, men Vang ble ikke involvert.
Men grenseendringen midt på 60-tallet ble ikke helt uten virkning for Vang. Tidligere under delingen mellom Vang og Furnes i 1891 er det nevnt at Vang kommune hadde 2 «øyer» i Furnes som var deler av matrikulerte bruk i Vang. Dette ble endret i 1964. De 2 «øyene» Hamarsberget og Vikersødegården ble overført til Ringsaker. Hamarsberget er endel av det som nå er naturreservat og utgjør ca 85 daa. Arealet ble i 1965 overført til Hamar kommune. Vikerødegården er dyrket mark, skogsarealer på nordsiden av Furuberget og noen fradelte eiendommer. Ved grenseendringen i 1992 ble deler av arealet liggende i Hamar og deler i Ringsaker.
Grenseendring mot Ringsaker 1967
Ringsaker og Vang forhandlet i 1965/66 om noen mindre grensejusteringer mellom kommunene som ble vedtatt i kongelig resulusjon 18/3 1966. Dette medførte at eiendommene Stav, Valsigsvea og Arnkvern Nedre ble overført fra Ringsaker til Vang. Dette utgjorde 34 bruksnr og anslagsvis 500 daa.
Eiendommene Stensby og Holmlund ble ble overført fra Vang til Ringsaker. Dette utgjorde tilsammen 10 bruksnr og ca 450daa. Kommunegrensa ble da gående i Benterudbakken. Vang kommune fikk utbyggingsarealer på Solvang. Flagstadelva ble også en klarere grense. Disse arealene ble overført fra Ringsaker til Hamar/Vang igjen i 1992
Kart??????
I den kongelige resulusjonen fra 18/3- 1966 dukker 2 nye «øyer» i Ringsaker opp. Det heter her:
«Eiendommen «Hamarseteren» gnr.1 bnr. 4 og Hamarseterløkka gnr 4, feste nr.1, begge i Pihlske sameie, matrikulert i Vang og som idag ligger som geografiske «øyer» i Ringsaker, overføres samtidig til Ringsaker»
I 1970 ble Skoglyutvalget oppnevnt for på fritt grunnlag å utrede spørsmålet om kommunestrukturen i Hamar-området. Departementet henledet særskilt oppmerksomheten på 2 alternative løsninger:
- Sammenslutning av Hamar, Vang og Stange kommuner.
- Sammenslutning av Hamar og Vang kommuner
Skoglyutvalgets flertall anbefalte å slå sammen Hamar, Vang, Løten og Stange kommuner. Ringsaker hadde ikke vært del av utredningen. Mindretallet sier at en sammenslutning av Hamar, Vang og Løten vil være den beste løsning. Hamar kommunestyre gir sin tilslutning til Skoglyutvalgets flertallsinnstilling, mens Vang kommunestyre uttalte seg klart imot en sammenslutning uavhengig av alternativ. På grunn av uenighet fant departementet på ny å måtte stille saken i bero.
Neste utvalgsutredning kom i 1987. Hansen-utvalget var et frivillig nedsatt et utvalg fra Hamar og Vang med Rolf Hansen som leder og ellers representanter fra hver av de 2 kommunene. Utvalget konkluderte med at hvis en skulle få et omforent forslag så måtte en ha med et areal opp til Bergshøgda. En ville da langt på veg være tilbake til Vangs gamle kommunegrenser fra før 1849. Ringsaker var ikke med i utvalget og ikke overraskende var det ikke grunnlag for å gå videre med dette forslaget. Problemstillingen ble derfor overført til Buvikutvalget.
1992 Sammenslutning av Vang og Hamar og grensejustering mot Ringsaker
Buvikutvalget ble oppnevnt av regjeringen i 1987 og skulle utrede kommuneinndelingen i 5 ulike byområder, herunder Hamar-område. Utvalget avga sin innstilling i 1989. Buvikutvalgets flertall foreslo at Hamar, Vang og Løten kommuner, samt Stavsberg krets med tillegg av Furuberget i i Kirkenær krets og Gålåsområdet i Kylstad krets i Ringsaker, sluttes sammen til en kommune fra 1. januar 1992. Buvikutvalgets mindretall mener at fremtidens utfordringer primært bør løses gjennom interkommunalt samarbeid, subsidiært ved en sammenslåing av Hamar, Vang og Løten.
Brosjyre med informasjon før folkeavstemning
Som kjent var det folkeavstemminger i Løten, Vang og Ringsaker. Det var følgende hovedresultater:
Vang: 95% nei (89,2% nei på Solvang som var kretsen nærmest Hamar)
Løten: 97,5% nei
Ringsaker: 96,2% nei (51,4% nei på Stavsberg som er den kretsen som ligger nærmest Hamar.)
Vang kommunestyre gikk enstemmig mot sammenslutning. I motsetning til hva som skjedde ved utredningene på 60 og 70-tallet ble folkemeningen og motstanden fra Vang kommunestyre ikke hensyntatt.
Som kjent endte det med vedtak i Stortinget om sammenslutning mellom Hamar og Vang og en grenseendring mot Ringsaker. Løten ungikk å bli del av den nye kommunen med knappest mulig margin ved avstemmegivning i Stortinget (72-70).
Fylkesmannen ble gitt følgende mandat for forhandlingene om grenseendring mot Ringsaker(mest relevante deler av mandatet):
” 1. det skal foretas en grenseregulering mellom Hamar/Vang og Ringsaker med virkning fra 1. januar 1992.
- Det geografiske grunnlaget for forhandlingene er Buvikutvalgets flertallsinnstilling, som går ut på at Stavsberg skolekrets med tillegg av Furuberget i Kirkenær og Gålåsområdet i Kylstad går inn i den nye Hamar kommune. Dette området tilsvarer alternativ 2 i Hansen-utvalgets innstilling, og er inngående beskrevet ved grenseangivelser både på kart vedlagt innstillingen og i teksten. Siden dette skal være grunnlaget for forhandlingene, kan det være rom for noen tilpasninger når det gjelder den nærmere grensedragningen”
I disse forhandlingene kom Ringsaker kommune med innspill om at en ikke aksepterte en slik grensendring og at en eventuelt måtte ta med hele kommunen. En ble ikke enig i forhandlinger og fylkesmannen laget en skisse til kompromiss som senere ble godkjent av departementet. Dette medførte at bare et mindre areal ble overført. Det er åpenbart at dette kompromisset som ble den endelige grensa ikke er i tråd med Stortinges vedtak.
Sett fra Vangs side er en nå kommet tilbake til en kommunal enhet som geografisk ble mer lik den opprinnelige. Hadde Stortingets vedtak vedrørende grenseendring mot Ringsaker ville en vært ytterligere et steg nærmere. Men det gamle kommunenavnet er borte
Oppsummering
I SSB-rapport fra 1999 er det gitt en oversikt over folketallendringer som skyldes kommunegrenseendringer. Her er endringene for Vang:
| Årstall | Fra Vang | Til Vang | Kommentar |
| 1849 | Ca 25 | Hamar by etableres | |
| 1878 | 135 | Hamars første byutvidelse | |
| 1891 | 3790 | Deling Vang og Furnes. 5703 innbyggere igjen i Vang | |
| 1946 | 4087 | Den store grensendring mot Hamar. ??? innb igjen i Vang | |
| 1956 | 24 | Åkershagan og noen andre eiendommer overført til Stange | |
| 1964 | 34 | «Øyene» i Furnes ved Furuberget ble overført til Ringsaker | |
| 1967 | 50 | 114 | Grenseopprydding mot Ringsaker i Solvangområdet |
| 1992 | 9200 | 16600 | Kommunesammenslutning. Var det «gamle Vang» som fikk tilført arealer og innbyggere og endret navn, eller var det Hamar som fikk overført arealer og innbyggere fra Vang og 224 fra Ringsaker? Det var vel ingen av delene, det var en sammenslutning. |
Grenseendringer har hatt ulik begrunnelse og prosess før vedtak. Av de mange grenseendringene er de fleste løst ved lokale forhandlinger. Men i 1848 ble Hamar opprettet mot Vang kommunes vilje. Og sammenslutningen med Hamar i 1992 ble vedtatt i Stortinget med sterk lokal motstand.
Avslutning
Som en ser har Vangs grenser blitt utfordret helt siden kommunen ble etablert i 1837. Men ikke minst alle grenseendringene mot Hamar kan sees på ulike måter. Randi Krohn uttrykker det i et foredrag i 1969 som er gjengitt i Minner ifrå Vang i 1987 slik:
«Vang er, var og har vært midtpunkt for Hedmarksbygdene. Oldfunn forteller om busetting i sagatid og Hedmarkens historie begynner der sagatiden ender – Vang. Alle gode vangspatrioter vet – og alle vangsokninger er gode vangspaterioter – at det var på deres grunn Hammer by ble bygd. Og spørsmålsstillingen i dagens situasjon blir derfor ikke om Vang skal innlemmes i Hamar – men om Hamar skal innlemmes i Vang»
Og en liten kuriositet til slutt. Den nye Hamar /Vang kommune fikk en ny grenseendring i 2015. Når det skulle bygges ny rundkjøring ved Olrud gikk kommunegrensa rett gjennom rundkjøringa og vegomlegging mot Arnkvern medførte håpløse grenser. Dette ble ryddet opp i uten politiske diskusjoner.
Kilder:
Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år
Om en revisjon av den kommunale inndeling m.v. Prinsippielle retningslinjer Scheikomiteen 31 okt 1946.
Almenningene i Vang og Furnes 1799 – 1949.
Minner ifrå Vang 1999. I nærheten av byen av Per Øyvind Sandberg
Minner ifrå Vang 1987 .Vang i Historisk perspektiv av Randi Krohn
Hamar bys historie af Chr Ramseth. Til 50-årsjubileet 1899
Furnes Bygdebok bind 3 av Reidar Bækkelund utgitt 1985.
Årbok Furnes 2010. Furnes – Fra anneks til eget sokn av Toralv Bleken-Nilssen
Hamar kommunes historie. En kort oversikt. Utgitt av Hamar formannskap 1937
Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991. Brynjulv Gjerdåker.
Åker gård i Vang. Bind 3. Per Øyvind Sandberg.
Kommunestyredokumenter i Vang og Hamar
SSB rapport 1999. Historisk oversikt over endringer i kommune og fylkesinndelinger.
Kaupang og bygd 2006
Oppmålingsavdelingen Hamar kommune