Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

Kapittel 6) Padleteknikk

Det hjelper lite å ha verdens beste kajakk om ikke din egen teknikk lar deg utnytte de egenskaper den har. Ikke misforstå oss, du trenger langt fra å være noen superpadler for å ha glede av kajakken, men en grunnleggende forståelse av hva som driver den fremover, hvordan den svinger og hvordan du enkelt kan komme inn og ut er viktig å ha inne. I dette kapittelet finner du forklaring på en del grunnleggende og noen viderekommende teknikker.

Det er ikke lett å lese seg til god kajakkteknikk. Vi anbefaler derfor alle padlere å delta på Norges Padleforbunds teknikkurs som vil gi deg større forståelse av både teknikk og kajakkens egenskaper.

 

For enkelhets skyld har vi delt teknikkdelen i to; grunnleggende teknikk for nybegynnere og avansert teknikk for viderekommende. Førstnevnte bør mestres av alle padlere, mens sistnevnte kan være et mål å trene mot.

 

Grunnleggende teknikk for nybegynnere

Nesten uansett hvilket ambisjonsnivå du har innen padlingen, bør du beherske ombord- og ilandstigning, fremdriftstak, lavt støttetak og enkle styretak.

 

Sitt riktig

Det første du bør gjøre er å justere ryggstøtten (om kajakken har en slik) og avstanden mellom fotstøtter/rorpedaler og setet. Legg kajakken på en plen eller et annet mykt underlag. NB! Gjelder ikke kajakker som har fastmontert ror under akterstevnen, disse bør tilpasses mens de ligger på vannet. Skyv fotstøttene/rorpedalene inn til der du tror de skal være. Slakk ryggstøtten og sett deg ned i kajakken. Juster så fotstøttene/rorpedalene slik at føttene nesten er strake når du sitter i padlestilling og har tåballen mot fotstøtten. I havkajakker sitter de fleste med knærne trukket ut til siden. Dekket er utformet for denne sittestillingen, og den gir størst kontroll på kajakken i skvulpesjø.

I mer racerpregede kajakker, eller tradisjonelle skandinaviske turkajakker med stor sittebrønn, er det vanlig å sitte med beina rett fram med knærne trukket noe opp. Denne fotstillingen er optimal for effektiv padling og gjør det lettere å bruke musklene i hofte, lår og legger. Mange mener også at den er mer behagelig for ryggen.

Juster til slutt den eventuelle ryggstøtten slik at den er så stram at den støtter deg i riktig sittestilling uten å hindre bevegelse i nedre del av ryggen.

 

Tips:

Prøv å padle med slakk ryggstøtte når du padler fort.

 

Ombord- og ilandstigning

Det er ikke alltid like enkelt å entre en kajakk eller å komme seg ut av den uten å velte. Finn en stein eller en brygge (fastpunkt på land) som er omtrent like høy som kajakkens akterdekk. Legg så åra flatt over akterdekket og fastpunktet. Når åra vektlegges stabiliserer du kajakken. Sett baken på akterdekket eller nede i kajakken (avhengig av hvor romslig sittebrønnen er) og stikk beina framover, under dekket. Skyv føttene fram til fotstøttene, mens du glir ned på setet. Hold deg fast i fastpunktet mens du gjør dette. Det er viktig å holde tyngdepunktet så midt i kajakken som mulig. Når du sitter støtt kan du feste spruttrekket eller ganske enkelt ta padlegrep og legge i vei.

Når du skal ut av kajakken, legger du først åra over akterdekket og fastpunktet på land, før du aker deg opp på akterdekket, trekker føttene etter og stiger ut av kajakken, mens du holder i åreskaftet. Hvis sittebrønnen er så romslig at du kan sette deg rett ned på setet og la føttene følge etter, eller reise deg rett opp fra setet, så gjør du selvsagt dette.

 

Padleteknikk for nybegynnere og uerfarne

Følgende teknikker er enkle å lære og lette å forstå. Selv om du synes det er vrient til å begynne med, skal det som regel bare litt øvelse til før de sitter.

De fleste svingteknikkene forklares her for kajakker uten ror. Har kajakken din ror bruker du selvsagt dette. Trening på svingteknikker er allikevel smart, enten de brukes sammen med roret for å forsterke svingeffekten, eller i en nødssituasjon der roret er ødelagt. Teknikkene er dessuten effektive om du skulle komme ut i grov sjø, om du må svinge kajakken 180° eller andre situasjoner.

 

Tips:

God padleteknikk hjelper deg å manøvrere kajakken i vanskelige farvann.

 

Framdriftstak

Noe av det vanskeligste å lære seg er effektive framdriftstak der belastningen fordeles på hele kroppen. For å forklare dette så enkelt som mulig, handler det om å bruke de store og sterke musklene i rygg, midje, bryst, skuldre, armer, hofter og lår, og ikke bare armene, som de fleste uerfarne padlere har lett for å gjøre.

Begynn med å vri kroppen fram på venstre side. Stikk åra i vannet på samme side når du har vridd deg fram så langt du kan i normal sittestilling. Trekk så åra bakover med nesten strak arm mens du samtidig vrir deg bakover på padletaksiden. Når årebladet passerer hofta kan du løfte det opp av vannet. Parallelt med dette vrir du overkroppen framover på høyre side, og gjentar taket på den siden. Tenk deg at ryggen er en akse som er festet i kajakksetet, og at overkroppen bare vrir seg rundt denne.

Litt senere i dette kapittelet, under «padleteknikk for viderekomne» forklarer vi hvordan åra skal føres gjennom vannet.

 

Lavt støttetak

Raske støttetak kan redde deg ut av ustøe situasjoner, og lavt støttetak er en grunnleggende teknikk som alle padlere MÅ beherske før de legger ut på tur. Begynn med å sitte rolig i kajakken med normalt grep om åreskaftet. Vri så skaftet slik at årebladets bakside vender ned mot vannflaten. Prøv først å presse eller slå årebladet mot vannflaten, og føl hvor godt dette løfter deg. Vipp så kajakken forsiktig ned mot en av sidene, før du slår årebladet mot vannflaten og kjapt retter kajakken opp igjen. Press raskt, for i motsatt fall vil bare årebladet synke ned i vannet mens du velter. I samme øyeblikk som du slår årebladets bakside mot vannflaten trekker du overkroppen inn mot senter av kajakken og retter den opp. Teknikken kan utføres med alle åretyper, og er det beste støttetaket for deg som bruker vingåre.

 

Tips:

Det er lettest å trene inn støttetak på en strand eller relativt grunt vann der en kompis kan stå i vannet og hjelpe deg opp igjen om du skulle velte.

 

Sveipetak (viftetak)

Dette er et enkelt padletak der årebladet føres ut i en bred bue fra baugen og bakover mot akterstevnen. Teknikken gjør at kajakken svinger vekk fra padlesiden. Taket brukes både ved mindre retningsforandringer og sammen med baklengs sveipetak på motsatt side når kajakken skal vendes 90 eller 180 °. For viderekommende padlere kombineres ofte taket med carvingteknikk når kajakken skal svinges uten særlig ekstra kraftforbruk.

Begynne med å vri deg fram på den siden taket skal utføres og sett årebladet i vannet så langt fram mot baugen du kan. Før så årebladet i en bred bue langs kajakken. Jo bredere bue, desto kraftigere blir svingeffekten. For å unngå å få skuldrene i en sårbar posisjon bør du prøve å vri overkroppen slik at brystkassa hele tiden er omtrent parallell med åreskaftet. Teknikken kan utføres med alle åretyper.

 

Styretak

Styretak brukes når du har behov for store kursendringer eller for eksempel må snu kajakken 180 °. Begynn med å vri deg så langt bakover som mulig. Størst svingeffekt får du når du vrir deg til du kan sette årebladet i vannet ved siden av akterstevnen. Før så åra framover mot baugen i en bred bue mens du gjør samme bevegelse med overkroppen. For å spare skuldrene bør brystkassa være omtrent parallell med åreskaftet.

Har du behov for å svinge kraftig, kan en kombinasjon av sveipetak og styretak på hver sin side nesten rotere kajakken rundt sin egen akse. Begge teknikkene gir dessuten også god stabiliserende effekt, noe som kommer godt med om du må svinge hardt i grov sjø.

Havkajakker med utpreget v-bunn kan være vonde å styre i bølger. På store og brytende bølger eller på surf er det mer effektivt å svinge med styretak enn å bruke roret. I slike situasjoner utføres styretaket med åren parallelt med siden av kajakken, med årebladet i vannet så langt bak du rekker. Teknikken kan utføres med alle åretyper.

 

Padleteknikk for viderekommende

Når du behersker alle teknikkene som er beskrevet ovenfor, er det på tide å ta fatt på viderekommende tak og teknikker. Øvelse gjør mester, men husk at det tar tid å bli det.

 

Effektiv padleteknikk

For å fordele belastningen på flere muskelgrupper, er det viktig med rotasjon i overkroppen. Unngå å padle med armene alene. Du bør også koble inn de store muskelgruppene i overkroppen, midjen, hofta og tildels lår/legger i den grad kajakkens sitteposisjon tillater det. For å finne fram til god rotasjon, kan du vri deg fram så langt du naturlig kommer med riktig grep på åreskaftet. Der du setter åra i vannet, merker du av med en tapebit på hver side av kajakken. Dette blir utgangspunktet for padletakene.

 

Bøyd albue

Det er gunstig å padle med litt bøyd albue. Tenk mer på å rotere overkroppen fram for å hente vannet enn på å strekke ut armen maksimalt. Avslutt dessuten taket når årebladet passerer hofta. Trekkes åra lengre bakover, gir dette mer svingeffekt enn framdrift (trekker kajakkens akterende mot den siden åra brukes på).

 

Bruk føttene

Et godt sparkebrett eller gode rorpedaler er også viktig for effektiv padling. Uansett kajakktype er det viktig å skyve fra med beinet på den siden taket tas, og slappe av på den andre siden når åra skyves fram. Blir du sliten i lår og legger av å padle raskt rett fram er dette et godt tegn. Racerpadlere fester gjerne stropper på sparkebrettet for mer aktivt å kunne trekke hofta fram til starten på taket.

 

Framoverbøyd eller rett i ryggen

Sitt svakt fremoverbøyd eller rett i ryggen. Unngå å lene deg bakover eller å hvile med full tyngde mot ryggstøtten. Riktig padleteknikk er dessuten lettere å utføre om du slakker ryggstøtten.

 

Hold åra riktig

For å finne riktig grep på åra legger du åreskaftet på hodet og justerer bredden mellom hendene til du har 90° vinkel i albuene. (Se bildet).

Når åra føres fram kan du med fordel strekke fingrene ut og slappe av i grepet. Hold håndleddene rette, for bøyde håndledd under framføring av åra eller i selve taket øker faren for håndleddsproblemer.

 

Tips:

En enkel øvelse for vridning av overkroppen er å sette seg på gulvet med føttene framover og lett bøyde knær. Hold et kosteskaft over skuldrene og roter fra side til side.

 

Lav åreføring

Lav åreføring brukes best sammen med rene havpadleårer med langt og smalt åreblad. Åra skyves frem lavere enn skulderhøyden. Da blir belastningen mindre for skuldrene, men samtidig får hvert tak større svingeffekt. Dette fordi åra føres i en mer markert bue ut fra kajakksiden enn den gjør med høy åreføring.

Lav åreføring kan også være gunstig under krevende vindforhold, og spesielt der vinden kommer med stor kraft inn mot siden av kajakken. Dette gir vinden mindre mulighet til å ”gripe tak” i årebladet og dermed påvirke padlerens balanse.

 

Høy åreføring

Med høy åreføring skal åra skyves fram med topphånden i skulderhøyde, og trekkes langs kajakksiden med skaftet så vertikalt som mulig. Skyv fram i en rett linje til du setter årebladet i vannet. Trekk så åra bakover med albuen litt ut fra kroppen. Ikke klem albuen inn, da er det lettere å binde seg og dermed padle dårligere. Padle med armene svakt krummet. Bøy albuen noe gjennom trekkfasen og strekk den ut igjen i skyvefasen. Sitt svakt fremoverbøyd eller med rett rygg. Unngå å hvile på ryggstøtten mens du padler.

 

Tips:

Høy åreføring passer best til rask padling, og da helst med årer med relativt store åreblad. Husk at åra skal trekkes gjennom vannet ganske nær kajakksiden.

 

Vingåreteknikk

Det er ikke vanskeligere å padle med vingåre enn med tradisjonelle årer. De oppfører seg imidlertid så ulikt i vannet, at de fleste som har lært seg padling med tradisjonelle årer trenger en viss tilvenningstid. Det første man merker er at åra stikker rett ut til siden når den settes i vannet. Ikke jobb mot denne effekten, bare trekk åra bakover. Ser man på bilder av gode racerkajakkpadlere, så ser man tydelig at årebladet går skrått utover fra det punktet den settes i vannet, og ikke tett langs kajakksiden. Dette i sterk kontrast til høy åreføring med tradisjonelle årer. De gir nemlig best effekt om åra trekkes bakover langs kajakksiden med skaftet nesten vertikalt.

Fordi en vingåre går skrått ut fra kajakksiden, er det naturlig å padle med nesten strake armer. Prøv deg litt fram, og finn ut hva som passer deg best. Åpne dessuten avstanden mellom albuen og siden av kroppen uten å klemme albuen inn mot kroppen.

 

Grønlandsteknikk

I noen havpadlemiljøer er det populært med grønlandinspirerte årer. Disse har lange og smale åreblad, og krever en noe annen teknikk en tradisjonelle årer. På samme måte som gamle eskimoer hadde flere padle- og rulleteknikker, hadde de også årer til ulike behov. Normal årelengde kunne være rundt 220 cm, mens en stormåre kunne være så kort som 180 cm, og ble padlet med en helt annerledes teknikk.

Tradisjonelle grønlandsårer padles med en markert armbevegelse og lavt framskyv. Også her er det viktig med god vridning i overkroppen for å fordele belastningen på flere store muskelgrupper.

Stormårer padles ved å forskyve grepet sideveis etter hvilken side man padler på. Når taket utføres på venstre side, flyttes hendene ut mot høyre del av åra og omvendt. Dette høres kanskje tungvint ut, men fordelen er at det er mye mindre åre å gripe fatt i for vinden.

 

Tips:

Å padle med smale grønlandsårer kan sammenliknes med å sykle på lette gir. Teknikken gir liten belastning for skuldrene og overkroppen

 

Høyt støttetak

Høyt støttetak er en teknikk for viderekommende padlere som behersker grunnleggende padling. Det henger nært sammen med innlæringen av eskimorulle.

Høyt støttetak i sin mest ekstreme form er den teknikken som innebærer størst fare for skulderskade. Du bestemmer selv om du vil lære deg teknikken, men lær den for all del riktig. I mange padlemiljøer foretrekkes lavt støttetak. Hvis kajakken krenger så mye på f.eks sidesurfing at høyt støttetak virkelig er nødvendig er det mange som heller foretrekker å velte og vippe seg opp igjen med eskimorulle. Se forøvrig mer under avsnittet om skulderskader lengre ned i dette kapittelet. 

Høyt støttetak kan også utføres som en del av selve framdriftstaket. Dersom du får en ustøhet eller vipp mot padlesiden, kan denne korrigeres ved å vri årebladet kjapt til det ligger parallelt med kajakken. Trekk så bladet raskt inn mot båten ved å klemme albuen inn mot siden av kroppen. Ideen er å løfte deg tilbake til riktig posisjon ved å bruke årebladets løft i vannskorpen.

Om støttetaket utføres når du ligger helt over på siden, er det viktig å først rette opp kajakken med hoftene og så la kroppen følge etter. La hodet komme sist opp av vannet, som i siste fase av en sveipetaksrulle.

Et brått støttetak, med båten lagt helt ned på den ene siden, gir stor belastning på skuldrene. Bøy albuen på den armen du støtter med og hold albuen lavere enn skulderen. Løft så kajakken tilbake med hoftene og midjen, ikke kun med rå kraft på armene. Havner du på tvers av en brytende bølge er det viktig å ikke strekke armene opp over hodet i et støttetak. I denne posisjonen er nemlig skuldrene ekstremt utsatt for skade. Sørg for at albuene ligger lavere enn skuldrene i slike situasjoner, ellers kan du i krevende tilfeller rett og slett dra skuldra av ledd. Teknikken passer best med tradisjonelle åreblad, men kan også utføres med vingårer om du er ekstra bevisst årebladets bevegelse i vannet.

 

Tips

Tren høyt støttetak sammen med en erfaren padler som står på bunn og holder i baugen på kajakken. Når støttetaket mislykkes, kan denne hjelpe deg å vri kajakken opp igjen og samtidig rettlede deg.

 

Baugtak

Baugtak er en effektiv måte å svinge kajakken på. Kombineres taket med carvingteknikk, kan selv de lengste havkajakkene relativt lett styres blant holmer og skjær.

Teknikken har flere navn. Snakker padlere om høyt styretak eller Duffek, er dette det samme som baugtak. Fordelen med baugtak kontra baklengs sveipetak, er at kajakken bremses mindre i vannet og at du kan utføre taket som en del av selve framdriftstaket.

Høyt styretak er enkelt å utføre: Gjør deg klar til et normalt framdriftstak. Vipp deretter håndleddene bakover, slik at årebladenes padleside nesten vender framover. Sett så årebladet i vannet på den siden av kajakken du vil svinge mot. Trekk samtidig den øverste hånden mot siden av hodet. Når åra settes i vannet, er det viktig at det er årebladets padleside som trekker kajakken til siden. Ved å vinkle årebladet i vannet kan du øke eller minske effekten i styretaket. Høyt styretak gir bedre effekt jo lengre fram mot baugen det utføres. Prøv derfor å strekke deg litt framover, slik at åra stikkes i vannet omtrent rett ut for leggene dine. Teknikken er lettest å utføre med tradisjonelle årer, men kan også utføres med vingåre.

Høyt styretak er perfekt å kombinere med carvingteknikk. Vippes kajakken ned på høyre side, kombinert med et høyt styretak på venstre side, blir svingbuen på de aller fleste kajakker imponerende krapp. Det er en stor fordel å begynne med lav fart, for det er lett å føle seg ustø i denne kombinasjonen.

 

Tips

Begynn å trene inn høyt styretak med lav fart på kajakken. Padler du fort, vil det være vanskelig å holde åra korrekt i vannet på grunn av stort vannpress.

 

Carving – effektiv og enkel svingteknikk

Du behøver nødvendigvis ikke å ha ror for å styre kajakken. Det eneste alternativet til ror er heller ikke styretak. Det finnes nemlig flere svingteknikker der verken ror eller kraftkrevende årebruk er nødvendig, deriblant carving.

Den som har et godt fungerende ror bruker selvsagt dette under padlingen. Men den som samtidig behersker god og effektiv svingteknikk uten ror vil snart bli en bedre padler og få større utbytte av turen. God teknikk gjør dessuten padlingen mye morsommere. I tillegg er god svingteknikk en forsikring om du skulle være så uheldig å ødelegge roret.

Padle rolig rett fram. Vipp kajakken ned på siden og hold stillingen samtidig som du tar et litt bredere framdriftstak på samme side. Du vil nå svinge til motsatt side. For å avslutte taket retter du opp kajakken, samtidig som du tar et litt bredere tak på den siden du svinger mot.

For å øve inn carving kan du legge ut fire – fem bøyer med noen meters mellomrom og padle slalåm mellom disse ved å bruke nevnte teknikk.

Noen kajakker reagerer så kjapt på carving at det er fare for å velte om du overdriver. Ta det derfor pent i starten, og prøv deg fram. Når du mestrer teknikken, kan du leke deg fram i trange passasjer mellom holmer og skjær.

 

Kjekt å vite:

De fleste slalåmkjørere forstår begrepet carving – en skjærende sving der skienes sideprofil former svingbuen. Kajakkens sideprofil er også bueformet, men omvendt av skiens innsving. En kajakk som vippes ned på venstre side svinger derfor til høyre og omvendt.

 

Padle bakover

Du bør beherske bakoverpadling. Teknikken er enkel å lære seg: Utfør omvendte padletak ved å skyve åra framover med vannpresset på bladet bakside. Du kan svinge ved å bruke styretak eller carvingteknikk. Noe av det viktigste er å ha kontroll på hvor kajakken går. For å få dette kan du gjøre det til en vane å se over en av skuldrene på hvert annet tak. Dette gir bedre flyt i padlingen enn om du snur deg til hvert tak.

 

Sideveis forskyving

Sideveis forskyvning er greit å beherske når du skal legge til brygger, trekke deg bort til kajakkflåten eller raskt komme deg vekk fra en stein eller bøye. Det er nemlig i mange tilfeller raskere å trekke kajakken sideveis enn å svinge den vekk fra hindringen.

Dette kan du gjøre på to måter; ved hengtak eller ved sculling. Hengtak vil si at du setter årebladet i vannet med bladet parallelt med kajakken, rett ut for sittebrønnen. Trekk så årebladet rett inn mot kajakksiden, men stopp før det kommer helt inn. Med årebladet klistret mot kajakksiden er du nemlig veldig sårbar for ustøheter og velt. Når årebladet er nesten inne ved kajakken, kan du trekke åra opp av vannet og fortsette å padle, eller vri skaftet slik at årebladet kommer på tvers av fartsretningen og føre det rett ut til siden og ta et nytt hengtak.

Sculling (åttetallstak) brukes best til sideveis forskyving av en kajakk som ligger helt rolig. Før årebladet i buer eller som et åttetall gjennom vannet, der du har åras padleside inn mot kajakken. Jo større kraft du legger på åra, desto mer trekkes kajakken sideveis. Legg vekt på rolig gjennomføring, og husk at du føler deg støere om taket utføres litt ut fra kajakken enn du gjør med åra helt inn mot kajakksiden.

 

Frekvens og rytme i padlingen

I alle idretter er rytme et viktig element. Med rytme menes at bevegelsen er flytende og holder samme frekvens. Ved padling rett framover betyr dette at lengden på hvert padletak er like lang, og at kraften du legger i takene er tilnærmet lik. I K2 (tomannskajakk) er rytmen også viktig for å unngå at årene til de to padlerne slår i hverandre. Helt ulik rytme gir dessuten kajakken en ujevn gange i sjøen.

Frekvensen er også viktig. På lange rolige turer er gjerne frekvensen lav, mens man under rask padling og trening øker den uten å gjøre padletakene kortere.

 

Tips

Det viktig å finne sin egen komfortrytme uten å stresse padlingen.

 

Eskimorulle

Kjært barn har mange navn, og dette gjelder i høy grad «rulla». Teknikken, som går ut på å vende kajakken på rett kjøl etter en velt med hjelp av åra eller hendene, ble først utviklet av eskimoene. De fleste padlere kaller den derfor eskimorulle. Men også navn som rulle, eskimovending og eskimorunding er brukt. Vi kaller den heretter kun «rulle».

Eskimoene utviklet ikke bare én rulle, de hadde mange ulike rulleteknikker etter hvilken kajakktype de brukte, hvilken åre de hadde, hva slags vær det var, geografisk opphav og liknende. I mesterskap i grønlandsteknikk skal padlerne etter sigende mestre opp mot 30 ulike ruller, noen med årene og andre med kun hendene og kroppen til hjelp.

I denne boka beskrives vanlig sveiperulle og håndrulle i tekst og bilder. Vil du lære deg flere teknikker anbefales instruksjonsfilmer innen grønlandsteknikk, trening sammen med miljøer som praktiserer slik teknikk eller deltakelse på kurs. Den amerikanske instruktøren Kent Ford har også laget en meget informativ DVD om rulleteknikker (The Kayak Roll)

 

Generelt om rulla

Under innlæring av rulleteknikker er det viktig å forstå at rulla skal utføres med minst mulig kraft på åra. Dette både fordi du ruller sikrere med riktig bruk av føttene og hoftene, samtidig som bevegelsen med åra eller hendene utføres. Da utsetter du skuldrene for mindre belastning og begrenser dermed skadepotensialet.

Ved alle ruller er det viktig å først rette opp kajakken så langt som mulig med bein og hofter, og så følge på med åretak og samtidig la overkroppen gli inn på akterdekket med hodet så lavt som mulig. Det er viktig at hodet kommer sist opp av vannet, ikke først, som mange har lett for å gjøre til å begynne med.

Som med alle annen læring av teknikk er det viktig å både perfeksjonere og ikke minst automatisere rulla med veldig mange repetisjoner. Med å automatisere rulla menes at du automatisk ruller opp igjen ved en velt uten å tenke deg om. For å klare dette er det også viktig at du trener på rulla under realistiske forhold, dvs. ved høy sjø, i stri strøm, ved bølgesurfing og andre forhold man lett kan velte i.

 

Tips:

Rulle er en teknikk du best lærer av dyktige instruktører. For å si det litt brutalt, kan en god instruktør lære de fleste padlere å rulle i løpet av en kveldstime eller to, mens du lett kan holde på i dagevis alene.

 

Sweep roll – sveipetakrulle

Sveipetakrulle er, som navnet indikerer, en rulleteknikk som benytter sveipetak for å vende kajakken på rett kjøl. Når kajakken ligger rolig opp-ned fører du åra i en bred bue bakover i vannflaten. Dette gir et løft som du kombinerer med å rette kajakken med hofte og bein. Når kajakken nesten er oppe avslutter du ved å la overkroppen gli rolig inn på kajakkens akterdekk. Husk at hodet skal sist opp av vannet.

 

Håndrulle

Håndrulla er en relativt vanskelig teknikk, og man kan godt diskutere hvilken verdi den har for turpadlere. Teknikken er etter vår mening grei å kunne om du f.eks skulle brekke eller miste åra. I tillegg gir den deg meget god forståelse av vanlig rulle, noe som gjør deg til en sikrere padler. Bevegelsen i underkroppen og midjen blir som med årerulle, forskjellen er at du kun bruker hendene til å rette opp kajakken. «Padle» hendene opp til vannflaten, og ”slå” deg opp samtidig som kajakken rettes maksimalt med underkroppen. Husk at hodet skal sist opp av vannet, og at du legger ryggen og hodet så langt ned mot akterdekket du kan.

 

Redningsteknikker

Rulla er bare en av mange redningsteknikker. For å lære deg flere redningsteknikker, anbefaler vi nok en gang å delta på Teknikkurs Hav i regi av Norges Padleforbund. Vil du perfeksjonere dette og dessuten lære andre det samme, er Veilederkurs Hav det øverste padleforbundet har å by på.

 

Åreposeredning

De fleste kajakker lar seg greit entre fra vannet. Stabiliteten er imidlertid en viktig faktor. Det vanligste er derfor å stabilisere kajakken ved bruk av åra og en årepose med luft eller flytestoff.

Ved velt posisjonerer du deg i vannet ved siden av kajakkens sittebrønn. Monter åreposen på et av årebladene og stram reima så godt at posen ikke sklir av. Fest deretter det andre årebladet inn under strikkene/reimene like bak sittebrønnen. Løft deg så med overkroppen inn over akterdekket, mens du hjelper til med den ene foten på åreskaftet. Trekk deg på magen inn over akterdekket mens du stikker føttene i sittebrønnen. Når begge føttene er plassert i sittebrønnen, vrir du deg rundt og setter deg ned på setet. Pump ut vann fra sittebrønnen og løsne åra forsiktig fra festet så du ikke tipper igjen. Fjern åreposen og fest den på dekk igjen.

 

Tips:

Vi foretrekker åreposer som er fylt med flyteskum, og ikke den typen som skal blåses opp. Det kan ofte være fomlete å blåse opp posen, lukke ventilen og montere den med kalde fingre i grov sjø.

 

Kameratredning

Det finnes mange måter å berge havarerte kajakker på. En av de enkleste å utføre er T-redning. Padle bort til den veltede padlekameraten og legg deg slik at baugen på havaristen ligger i 90 ° vinkel, opp-ned, mot sittebrønnen på din kajakk.

Den havarerte padleren skal flytte seg til akterstevnen på den veltede kajakken og holde seg fast der. Grip så tak i baugen og press denne raskt ned i vannet. Bruk returen til å løfte baugen på kajakken opp av vannet og trekk denne inn over din egen sittebrønn. Trekk kajakken gradvis over din egen, slik at mesteparten av vannet renner ut.

Når du har tømt ut vannet, snur du kajakken, skyver den tilbake og griper med begge hendene rundt sittebrønnen. Slik stabiliserer du kajakken, for at havaristen kan trekke seg inn på akterdekket på sin kajakk, stikke føttene i sittebrønnen og til slutt plassere seg i setet. Så kan sittebrønnstrekket festes og havaristen gjøre seg klar til padling igjen FØR du slipper grepet rundt vedkommendes sittebrønn.

 

Leik og moro i bølger

Når ferske padlere har kommet seg over den rene nybegynnerfasen og føler seg trygge i kajakken, kommer raskt lysten til å prøve seg i bølger og kanskje utfordre elementene. Gode havkajakker har fantastiske sjøegenskaper og det er utrolig hva en dyktig padler kan klare i en slik farkost. Å surfe eller leke i bølgene og beherske elementene er ikke bare utrolig moro, det gir også en stor naturopplevelse og en fartsfull opplevelse som vanskelig kan beskrives.

En god padler bør beherske de fleste forhold og samtidig ta hensyn til værforholdene, og ikke minst unngå at padlingen strekkes ut over eget ferdighetsnivå. Det er vanligvis ikke bølgehøyden som skaper problemer når du padler i grov sjø, men vinden.

Begynn derfor i det små, under trygge forhold, og la livsgleden få utløp. Ikke hold igjen; rop og hyl når du føler for det, gi uttrykk for at livet på vannet er herlig.

I dag finnes det spesialkajakker for de fleste former for padling, men det er vel de færreste som har råd til en båt for hver variant. Undersøk derfor hvilken type som passer best for den slags aktivitet du foretrekker.

Uten å skremme må vi påpeke at kajakkpadling i grov sjø innebærer en viss farerisiko. Ikke begynn med dette før du er vant til å komme ut av og om bord i kajakken igjen ved velt. Du må også beherske teknikker som støttetak og åreposeredning. Unngå dessuten leikepadling på egen hånd; vær alltid flere sammen. Det høyner både sikkerheten og det sosiale elementet ved padlingen.

Tips: Oppsøk en lokal padleklubb og undersøk om de holder kurs ute om sommeren eller i basseng om vinteren. Der kan du lære deg elementære teknikker som å komme trygt inn- og ut av kajakken og senere eskimorulle.

 

Bølgesurfing

Kajakksurfing minner om vanlig bølgesurfing på brett. Det er størrelsen og vinkelen på bølgene som avgjør farten. Det finnes spesialiserte surfekajakker med planende skrog, og på større strender som Jæren, Saltstein og andre populære surfspots brukes også elvekajakker med korte planende skrog med stort hell. De fleste bruker imidlertid havkajakken, og legger inn surfingen som en del av turen.  Å surfe på en medvindsbølge gir deg dessuten langt høyere hastighet enn det du klarer på flatt vann.

Bølgesurfing krever meget god kontroll over kajakken, samtidig som padleren må kunne «lese» bølgene og treffe dem riktig. En god surf gir høy fart, og når du først er i gang må du stå på og ikke trekke deg. Ikke triumfer for tidlig, det er først når bølgen bryter problemene kommer.

En god kajakksurfer bør beherske de fleste åretak og ikke minst eskimorulle. Et velt langt fra land i store bølger kan være tøft både for farkost og mannskap. I mindre bølger er det vanskeligere å treffe surfen, men øvelse gjør mester.

Tips: Husk å avslutte surfen i tide. Glem ikke at det er vanskelig eller umulig å utføre eskimorulla når du har veltet på grunna og glir innover en steinete strand.

 

Kajakktyper for surf og leik

Havkajakker

Alle kajakker kan i utgangspunktet brukes til å surfe på en bølge, men ikke alle er like gode i store bølger. Havkajakker egner seg ofte spesielt godt til surfing, særlig de som har så liten sittebrønn at padleren har god kontakt med kajakkens bevegelser. Lange kajakker fanger bølgene bedre (raskere skrog), mens kortere kajakker (16 fot) er mer manøvrerbare på bølgen. Skrogets fasong spiller imidlertid også inn. En kajakk med spring er lettere å svinge på bølgen, mens en som har rett kjøllinje er mye tyngre å manøvrere. En kajakk med utpreget v-formet bunn dreies dessuten lettere til siden av bølgen enn en med flatere bunn. Sistnevnte er lettere å manøvrere.

 

Surfskis

Surfskis er enten lange, ranke og ekstremt raske racere for bruk i store dønninger på havet, eller kortere og svært manøvrerbare båter for bruk i stor surf.

Skrogformen på en havracer er optimalisert med tanke på surfing på store dønninger. Epic V10 er et godt eksempel. Den er 21 fot lang og kun 43 cm bred. Korte rendyrkede surfskis for bruk i stor surf har planende undervannsskrog som likner på surfebrett.

 

Elvekajakker

Denne boka handler ikke om elvepadling, men siden moderne korte elvekajakker med planende skrog egner seg så godt til surfing på store bølger, tar vi med litt om denne kajakktypen. Elvekajakker til surf er gjerne mellom 250 og 300 cm lange, og har planende skrog med relativt skarpe sidekanter for å kunne skjære svinger på bølgen. Med elvekajakker og korte surfskis er det nettopp svingbarheten som er morsom. Padleren kan stort sett gjøre de samme svingene som en brettsurfer, samt andre spesialiserte kajakkteknikker.

 

Tips

Vil du lære mer om kajakksurfing anbefales DVD`en ”In the Surfzone” med Kent Ford.

 

Teknikk

Som kajakksurfer må du beherske flere former for støttetak. Lavt støttetak er det enkleste og sikreste, men høyt kan være mer effektivt om du havner på tvers av en brytende bølge.

For å fange bølgen må du plassere kajakken i riktig posisjon og starte padlingen i rett tid. Legg deg med nesa i fartsretningen, ikke på skrå. Start padlingen med en rask akselerasjon like før bølgen begynner å heve kajakkens bakpart. Når bølgen tar fatt, lener du deg bakover, mens du holder retningen med styretak. Du bør ikke vippe kajakken, for da skjærer den fort ut i en sving som er vanskelig å rette opp igjen. Husk også at det er mye lettere å utføre retningsforandringer når kajakken ligger på topp av bølgen. Nede i bølgedalen er hele kajakkens vannlinje godt forankret i vannet, noe som gjør det tungt å svinge et langt skrog.

Før du legger ut i bølgene bør du være sikker på at du kommer trygt ut av kajakken ved velt. Det er mange som «får hetta» når de henger opp ned og glemmer elementær lærdom. Panikk fører lett til at du mister hodet og gjør gale ting. Tren derfor på å velte og frigjøre deg fra kajakken under trygge forhold og senere i bølger – før du surfer for alvor.

 

Litt om sikkerhet

Padle alltid flere sammen, hold øye med de andre gruppemedlemmene, og hjelp hverandre om det trengs. Godkjent vest er en selvfølge, og hvis du surfer på steinete strender, over grunner eller nær skjær i vannflaten, bør du også bruke hjelm.

Vurder alltid vær- og vindforholdene og unngå forhold du ikke mestrer.

Kle deg etter vanntemperaturen, IKKE etter lufttemperaturen. Det hjelper lite med +25 varmegrader i luften om det knapt er +8 i vannet.

Husk at bølgesurfing i kajakk skal være en stor opplevelse og en adrenalinkick, ikke lek med livet.

 

Rockhopping – leik og moro i store bølger

Stadig flere padlere oppdager at man kan ha styggmye moro med havkajakker i grov sjø. Begrepet Rockhopping kommer fra engelske havpadlemiljøer, og går rett og slett ut på å leike med kajakken under de forhold som finnes. Dyktige rockhoppere surfer over skjær, leker i strømmer og returbølger nær land. Vil du ha utbytte av slik leik, bør de fleste styretak beherskes, og du bør være sikker på rulla. Følg dessuten de samme sikkerhetsregler som under surfing.

 

Tips

Vil du bli en god Rockhopper bør du lære deg å lese bølger, brytende sjø, forstå undervannstrømmer og hva det er som skjer når sjøen går mot land i høy hastighet.

 

Utstyr for Rockhopping og bølgesurfing

Ved siden av kajakken, et tett trekk, god padlevest og riktig bekledning, bør du alltid bruke hjelm. Velg samme type hjelm som elvepadlere bruker. I tillegg bør du selv på varme dager kle deg med en relativt tykk (3 mm) Long John våtdrakt, da en slik beskytter kroppen bedre enn om du bare padler i shorts og lett padlejakke. Vinterstid er tørrdrakt en god løsning, men pass deg for å skrubbe drakten over rurbevokste skjær. En tørrdrakt med hull der vannet lekker inn kan rett og slett være farlig.

I tillegg til padleutstyret, er sikkerhetsutstyr som redningsline, førstehjelpsutstyr og pumpe viktig å ha med i kajakken.

 

I form til padling

Du trenger ikke være i spesielt god form for å ha glede av kajakkpadling. Allikevel vil litt enkel trening gi deg større utbytte av turene, og dessuten forberede deg for sommerens langtur. Har du ønsker om å lære mer om trening enn vi har plass til i denne boka, kan du kontakte Norges Padleforbund og bestikke de spesialheftene som brukes under trenerutdanning. Eventuelt kan du oppsøke klubber med aktive padlere og gode trenere.

 

Raskt i form med intervalltrening

Har du planer om å delta i et turløp, eller skal på langtur kommende sommer, kan en periode med intervalltrening gi deg rask formbedring. Når du har padlet såpass at teknikken sitter, og at du orker å padle en time i godt tempo, kan du prøve følgende: Varm først opp med 10-15 minutter jevn padling. På slutten av oppvarmingsperioden legger du inn noen raske drag i god fart. Kjør så fire intervaller på fire minutter hver. Mellom hvert intervall padler du rolig i tre minutter. Padle hvert intervall så hardt at du stivner litt mot slutten, men pass deg for å ta i så mye at du stivner tidlig i det første og dermed får problemer med å gjennomføre resten. Etter siste intervall avslutter du med 10 minutter rolig padling.

Bruker du pulsklokke og kjenner din egen maksimalpuls, kan intervallene kjøres opp mot 90 % av maks. 220 slag minus alder er et utgangspunkt for maksimalpuls.

 

Tips

Har du ikke trent på lenge, bør du ikke sette i gang med hard trening uten å ta en legesjekk først.

 

Større padleglede med riktig styrketrening

Den beste padletreningen får du gjennom nettopp padling. Er du ofte ute i kajakken, vil muskulaturen i rygg, skuldrer, bryst, armer, midje, hofter og bein bli stadig bedre. Allikevel er det slik at de fleste av oss padler mest sent på våren, om sommeren og tidlig på høsten, og lar kajakken ligge i ro om vinteren. Vi mener derfor at riktig utført styrketrening i vintersesongen vil gi deg enda større padleglede, gjøre det mulig å padle lengre uten å bli sliten og ikke minst hjelpe deg med å forebygge belastningsskader.

 

Tips:

Skulle du bli overrasket av hard motvind, komme inn i partier med seig strøm eller måtte ta en padlekompis på slep, vil dette gå bedre med en sterk og veltrent kropp.

 

Forebygge skader

Riktig styrketrening hjelper deg å forebygge skader. Kajakkpadling er en snill aktivitet mot kroppen. Trener du på øvelser som styrker musklene som stabiliserer skulderleddet, er du mindre utsatt om uhellet skulle være ute. Veltrent muskulatur rehabiliteres også raskere enn utrent muskulatur.

 

Serier og repetisjoner

I styrketreningssammenheng snakkes det om serier og repetisjoner. En serie er en omgang gjentakelser av samme øvelse, mens repetisjoner er hvor mange ganger du gjør øvelsen i hver serie. En styrkeøvelse kan da typisk kjøres i 3 serier med 10 repetisjoner i hver serie. Dette kalles 3 x 10.

 

Treningsprinsipper

Tunge vekter og få repetisjoner bygger større maksimal muskelstyrke. En elitepadler som trener for sprintdistanser vil kjøre opp mot maksimal belastning i serier på 1-5 repetisjoner, mens en turpadler som har som mål å orke mer på tur godt kan kjøre serier på 10-12 repetisjoner. Normalt kjøres 2-4 serier av hver øvelse. Unntakene her er maveøvelser, som godt kan kjøres i enda lengre serier.

 

Kjernemuskulatur

Kjernemuskulaturen er musklene i hoftene, midjen, nakken, langs ryggraden og i brystkassen. Denne muskulaturen har en stor skadeforebyggende funksjon, men er også i høyeste grad med på å utvikle kraftfulle padletak.

Eksempler på effektiv trening av kjernemuskulaturen er balanseøvelser på oppblåsbar treningsball, eller trening i Terapimaster tauslynge.

Alt fra det å sitte på treningsballen og balansere mens du ser på TV, til å trene push ups med føttene på ballen, alternativt en fot av gangen på ballen, ryggøvelser og annet gir god trening av kjernemuskulaturen. Det samme gjør riktig utført padleteknikk.

 

Basistrening uten apparater

Det er ikke nødvendig med kostbare treningsapparater eller haugevis av kilo med jern for å trene padlemuskulaturen effektivt for turpadlere. Med push ups (armhevninger), pull ups (oppheisninger), maveøvelser og balanseøvelser på treningsball, gir du padlemuskulaturen en komplett styrkeøkt.

Kjør serier med push ups der du veksler mellom å ha liten avstand mellom hendene, skulderbreddes avstand, bred avstand og eventuelt enarms push ups om du er veldig sterk. Pull ups kan du f.eks ta i en solid grein, trappetrinn eller liknende. Veksle mellom over- og undertak.

 

Tips:

Et enkelt treningsprogram med kroppsvekten som belastning kan gi flotte resultater.

 

Trening med vekter

De fleste forbinder styrketrening med vektstenger, vektskiver i ulike størrelser og diverse benker og nedtrekksapparater. Har du tilgang på dette utstyret vil øvelser som benkpress, nedtrekk, skulderpress, liggende roing, armcurl og tricepsstrekk gi en god økt for alle de store musklene i overkroppen. Det faktum at vekstangen må balanseres mens du gjør øvelsene, gir god tilleggseffekt som du ikke oppnår i treningsmaskiner med låste bevegelsesbaner.

 

Treningsmaskiner

I større treningssentre er det ofte et godt utvalg av ulike styrketreningsapparater. Som padler bør du velge de som gir best generell treningseffekt, med andre ord de som trener flest mulig av aktuelle muskelgrupper i samme bevegelse. Studiomedlemskap betyr også at du har tilgang på instruktører. Bruk disse, både til å lære deg øvelsene og til å lage et treningsprogram for deg som kajakkpadler.

 

Håndvektsøvelser

På lange padleetapper blir man ofte spesielt sliten i skuldrene. Håndvektsøvelser med lette vekter og mange repetisjoner er effektivt for dette. Kjører du 3 x 20 fronthevinger, sidehevinger og foroverbøyde sidehevinger vil hele skuldermuskelen få sitt. Hold albuen svakt bøyd, og varier mellom å ha tommelen og lillefingeren høyest.

 

Tips:

Riktig utført styrketrening er viktig for å forebygge skader og gir deg dessuten en bedre turopplevelse fordi du orker mer. 

 

Mosjonsløp i kajakk

Som i andre utholdenhetsidretter arrangeres det også mosjonsløp for padlere. Disse arrangeres av padleklubbene, og varierer fra noen få kilometer lange klubbkonkurranser til lange maratonløp med overbæringer og matstasjoner. I tillegg arrangeres det flotte langdistanseløp i Danmark og Sverige, der henholdsvis Tour de Gudenå (DK) og Dalslands Kanotmaraton (S) er de to største med rundt 1000 deltakere hver.

I de fleste løpene kan du padle den kajakken du har, enten det er en bred rekreasjonskajakk, kraftig havkajakk eller en lettere mosjonskajakk. Det beste er allikevel å padle turracere som er laget spesielt for turløp og trening. De senere årene har det også dukket opp til dels ekstremt raske havracere, raske surfskis og multisportkajakker. Alle disse egner seg godt for turløp, men husk at selv om havkajakken er aldri så rask, er den tung å bære om den veier 25 kg.

 

Kajakkpadling som trening for langrenn

Dagens langrennsløpere staker mye mer enn det som var vanlig for 20 år siden. Mange har derfor tatt i bruk kajakkpadling som sommertrening og gjennomfører denne på lik linje med rulleskibruk, løping og annen barmarkstrening. Padling kan kjøres som intervalltrening, tempotrening og langtur, og er også godt egnet til turpregede restitusjonsøkter.

 

Padling og skader

Kajakkpadling er en sunn aktivitet som effektivt styrker muskulaturen i overkropp og midje. Skuldrene er allikevel utsatt ved enkelte teknikker under krevende forhold. Skulderskader er heldigvis relativt enkle å forbygge, men krever en viss innsats fra deg. Padling er generelt en aktivitet med få skadeproblemer. På flatt vann er dessuten padling ofte god trening for folk som allerede har vonde skuldre. Allikevel er det ikke så uvanlig med relativt kompliserte og alvorlige skulderskader hos elvepadlere og havpadlere som leiker seg med bølgesurfing, rockhopping og annen moro i kajakken.

Det er store krefter som overføres gjennom skuldra og ut i årebladet fra en lang havkajakk som tverrstilles på en surfebølge. Samtidig er det en innebygd sikkerhet at bevegelsen dempes av vannet. Det er mye større fare for å skade seg i harde mekaniske støt som i håndball, fotball, fall på ski eller sykkel ol, enn i padling.

 

Skuldra – et komplisert ledd

Skuldrene er et fantastisk avansert ledd, som har store bevegelsesmuligheter og som effektivt kan overføre kraft fra kroppen og ut i armene. Det som er viktig å forstå er i hvilke posisjoner leddet er mest utsatt, og så unngå disse. Pass deg dessuten for overdreven uttøyning av skulderleddet, du trenger ikke mer enn normalt bevegelsesutslag.

 

Alvorlige skulderskader

Eksempler på alvorlige skulderskader er revnet bruskleppe og luksasjon/subluksasjon. En revnet bruskleppe kan kile seg i leddet, og gi smerter og dårlig stabilitet. Luksasjon (skuldra helt ute av ledd) og subluksasjon (skuldra nesten ute av ledd) forekommer også. Skulder ute av ledd vil vanligvis kunne settes på plass av kyndig personale. Skjer dette, kan du skade muskelkomplekset rotator cuff og den lange bicepssenen. Det er også en viss fare for overstrekking av nerver og i sjeldne tilfeller helt eller delvis avrevne muskelfester.

Dette er smertefulle tilstander, og kan i verste fall kreve et operativt inngrep og lang opptreningstid før man kan padle igjen. Selve operasjonen utføres som oftest med kikkehullsteknikker, og går gjerne smertefritt. Det er rehabiliteringen etter skaden som tar tid og krever bevisst trening.

Ensidige og/eller overdrevne belastninger i utsatte posisjoner kan også gi betennelsesreaksjoner i skulderleddet eller i håndleddene. Mye padling med ubeskyttede håndledd i kaldt vann kan også føre til seneskjedebetennelser.

 

Tips:

Forebygg skulderskader med riktig teknikk

 

Hvordan skader kan oppstå

Det skal i utgangspunktet en del til før alvorlige skulderskader oppstår, men om uhellet først er ute, eller om man er spesielt disponert grunnet løs skulder eller har tendens til å få skuldra ut av ledd, kan skaden være et faktum. De vanligste årsakene er galt utført rulle, høyt støttetak med armene høyt løftet over hodet, og styretak der feil armposisjon i forhold til skuldra gjør leddet ustabilt og dermed lettere å skade.

Belastningsskader, eller skader ved overdreven eksponering i kaldt vann, forebygger du med varme klær som effektivt dekker utsatte punkter, og gjerne med massasje med varmekrem på det aktuelle stedet.

 

Lær riktig teknikk

Ved rulletrening kan man faktisk løfte skuldra ut av ledd om man trener på bevegelsen med en strak arm som vinkles oppover/bakover på slutten av rulla (oppover i forhold til skulderleddet). Ved sidesurfing på brytende bølger, har det lenge vært vanlig å stabilisere med høyt støttetak. Mange padlere har nå droppet denne teknikken. Den gjør det nemlig lett å komme i en posisjon der armen på støttetaksiden strekkes opp over hodet. I denne posisjonen kan skuldra løftes av ledd, og man kan ryke hele eller deler av festet for biceps, skade bruskleppa eller musklene i rotator cuff.

Styretak utsetter også skuldra for fare, blant annet om du frontsurfer i høy hastighet og samtidig prøver å forandre retningen på kajakken.

 

Forebygge skulderskader

Første bud er å alltid ha albuen lavere enn skuldrene i styretak, høyt støttetak og ved avslutning av rulla. Sørger du for at albuen er lavere enn skuldra og i tillegg bøyd, stabiliseres skulderleddet i veldig stor grad ved at knokkelen på overarmsbenet trekkes inn i skulderskåla. Unngå teknikker der du holder armen strakt rett ut til siden eller oppover/bakover. Gjør du rulla med feil teknikk, blir faren for skade enda større om du holder helt bak på åra for å få lengre arm å jobbe med.

Ved styretak er det viktig å vri overkropp/brystkasse nesten 90°, så den i størst mulig grad er parallell med åreskaftet når taket starter.

 

Kjekt å vite:

Riktig trening forebygger skader, og desto bedre du er trent, jo mindre er faren for skader under padling.

 

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd