Han er hatet og elsket.

I snart fire år har Donald Trump vært USAs president.

Slik har han endret landet.

Slik forandret Trump USA

I USAs Høyesterett sitter ni personer som er valgt på livstid av presidenten.

De har siste ord i viktige saker som retten til selvbestemt abort, likekjønnet ekteskap og våpenlovgivning.

Nylig døde en av dem, den liberale dommeren og feministikonet Ruth Bader Ginsburg (87).

Mens store deler av USA sørget, planla president Donald Trump hvem han ville få inn i hennes plass.

Trump har allerede utnevnt to høyesterettsdommere, blant dem Neil Gorsuch.

Mange frykter hva som vil skje hvis enda en konservativ dommer inntar USAs viktigste rettssal.

Høyesterettsdommerne tolker og avgjør føderale lover, inkludert grunnloven. Dommernes ideologi påvirker beslutningene de tar, og det er ikke uten grunn at de kalles «politikere i kapper».

Under forrige valgkamp lovet Trump å plassere dommere i Høyesterett som var mot abort og strengere våpenlover. Dersom han nå får en tredje dommer på plass, vil seks av ni dommere være konservative, og rettigheter som den liberale fløyen har kjempet gjennom kan stå på spill. Ifølge amerikanske medier har Trumps valg falt på den katolske jusprofessoren Amy Coney Barrett (48).

Utnevnelsen av en ny dommer seiler opp som en av de viktigste valgkampsakene for Trump. Særlig for velgergrupper som de evangelisk kristne og andre som forfekter tradisjonelle verdier er dette av stor betydning.

– En ny konservativ dommer vil føre til en potensielt enorm endring av hvordan USA styres, og vil prege USA for mange år fremover, sier USA-ekspert Eirik Løkke i den liberale tankesmien Civita.

Men det er ikke bare på øverste nivå at Trump endrer rettspraksisen i landet. Han har fått byttet ut rundt 300 føderale dommere, mange av dem i ankedomstolene. Disse dommerne sitter også til de eventuelt trekker seg, eller dør. Utskiftingen har vært mulig fordi republikanerne har hatt flertall i Senatet de siste fire årene. De fleste av Trumps dommere er unge, hvite menn som har stemt konservativt i tidligere saker.

– Den største arven etter Trump er hvordan han har fylt opp rettssalene med konservative dommer. Disse dommerne varer livet ut, og dermed vil innflytelsen være langvarig, sier Todd Belt, professor i statsvitenskap ved George Washington University, til VG.

Han påpeker at en varig arv kan bli at USAs president vil få større makt fremover.

– Trumps nye dommere støtter økt bruk av presidentmakt. Det er bekymringsfullt, for vårt politiske system er basert på en likeverdig maktfordeling, sier Washington-professoren.

Få oversikt: Dette er statene som avgjør valget

Flere demokrater truer nå med å ta over Høyesterett ved å øke antallet dommere hvis partiet får flertall i Senatet. Presidentkandidat Joe Biden og flere viktige demokrater er imot, men hvis det likevel skulle skje, kan det igjen føre til at republikanerne på et senere tidspunkt utvider domstolen med sine favoritter.

President Trump har sagt at han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

I stedet for å satse på fornybar energi, har han lagt til rette for mer utvinning av kull og olje.

Det har gått på bekostning av miljø og naturreservater. I Nord-Dakota demonstrerte urfolk mot en oljerørledning i 2017.

I den kullrike delstaten Wyoming er gruvene mange og store. Ingenting forurenser og ødelegger klimaet like mye som kull.

Da kullindustrien ba Trump fjerne miljølover som begrenset utvinningen, gjorde han det.

For presidenten er kull fortsatt «det svarte gullet».

De siste fire årene har Trump-administrasjonen reversert en rekke miljølover, noe som vil få store konsekvenser for USA i lang tid fremover.

– Han har gitt tillatelse til utbygging av rørledninger for olje og gass, han har fjernet restriksjoner for minedrift og tømmerhugst i føderale skoger, og han har fjernet beskyttelsen for viltreservatet i Alaska og åpnet det for oljeboring, nevner professor Todd Belt.

Kullproduksjonen har riktignok gått noe ned under Trump, hovedsakelig fordi sol- og vindkraft utgjør en sterk konkurranse. CO₂-utslippene har også gått noe ned. Men presidentens endringer vil på sikt kunne føre til økt aktivitet innen olje, gass og kull, noe som er gode nyheter for en rekke bedrifter og ansatte. Det kan bety større produksjon, økt inntekt og flere arbeidsplasser.

Men det er dårlig nytt for miljøet. Hva det vil føre til, er for tidlig å si. Men advarslene om økte utslipp og irreversible inngrep i naturen og folks hjemplasser er mange. Selv med en ny president som setter klimaendringer foran industri, vil disse lovene være vanskelige og tidkrevende å endre tilbake, ifølge Belt.

En gang var USA et land for fabrikkarbeiderne.

Men globalisering og roboter har overtatt mer og mer.

Trump lovet å bringe jobbene tilbake.

Under ham er det blitt skapt flere millioner nye arbeidsplasser.

En av hovedårsakene til at Trump overrasket verden med å vinne presidentvalget i 2016, var at så mange hvite arbeiderklasseamerikanere hadde sett seg lei på at det arbeidsmarkedet var blitt så dominert av internasjonale krefter.

I stedet for å produsere selv, kjøpte USA stadig mer varer fra utlandet. De en gang så trygge industrijobbene i det såkalte Rustbeltet forsvant i hopetall. Stål og jern, industriproduksjon og gruvedrift led under globaliseringen og automatiseringen. Internasjonale handelsavtaler og lave tollsatser gjorde det krevende for mange aktører i USA å holde det gående.

Trump lovet å bringe tilbake arbeidsplassene. Han lovet å «make America great again» og å sette «America first»; med andre ord å satse på det nasjonale fremfor det internasjonale.

Hat, vold og rasisme: Slik ble USA en kruttønne

Siden han ble president har Trump skapt over seks millioner nye jobber, ifølge Trump-kampanjen. Til sammenligning skapte ekspresident Barack Obama over åtte millioner nye arbeidsplasser, eller 23 prosent mer, i løpet av en sammenlignbar periode, ifølge CNN. Mange av Trumps nye jobber er innen industri og byggebransjen. I sum har industriproduksjonen økt under Trump, men veksten startet imidlertid under Obama.

– Millioner av mennesker har mistet fabrikkjobben sin. To tredjedeler av arbeidsplassene ble tatt over av roboter, den siste tredjedelen knakk under globaliseringen. USA har gjort en elendig jobb med å omplassere disse arbeidstagerne. Trump er den første som faktisk har snakket til disse menneskene, sier Gary Nordlinger, professor ved avdeling for politisk ledelse ved George Washington-universitetet, til VG.

Under årets valgkamp har Trump gjentatt at USA under ham har hatt sin laveste arbeidsledighet på 50 år. Dette stemmer – i februar var arbeidsledigheten nede i rekordlave 3,5 prosent. Trump har også sagt at aldri før har så mange blant de flerkulturelle minoritetene vært i arbeid, noe som også stemmer.

Rekordmange i jobb – og bedre økonomi – skulle egentlig bli hans beste valgkampsaker. Men coronapandemien snudde opp/ned på alt.

Over 45 millioner amerikanere har mistet jobben midlertidig eller permanent på grunn av covid-19. I sensommer snudde imidlertid ledighetstallene overraskende, og USA har fått tilbake nær halvparten av alle jobbene som gikk tapt i vår. Fortsatt lider næringer som turisme og underholdning stort.

Som verdenskjent mangemillionær og forretningsmann har økonomi vært en av kjernesakene til Trump.

«Vi har den beste økonomien i historien. Vi er nummer en», har Trump uttalt en rekke ganger.

Amerikanerne har stått i kø for å svi av penger.

På børsen har glisene vært brede.

Trumps skatteletter har gitt de rike enda mer å juble for, som investoren og Trump-donoren Stephen Schwarzman.

Faktasjekkerne i The Washington Post har riktignok funnet ut av Trump ikke har den beste økonomien i USAs historie. Det gikk bedre under tre presidenter før ham, deriblant Bill Clinton. Men de gir ham rett i at han drev USAs økonomi på en god måte – inntil i vår.

– Han holdt renten, inflasjonen og arbeidsledigheten nede for et par år, og det skal han ha ros for. Men så kom covid-19 og rev med seg alt, sier statsviteren Todd Belt.

Professor Nordlinger mener Trump kom til dekket bord.

– Trump arvet en fantastisk økonomi. Det var lav arbeidsledighet under Obama. Han skal ikke ha ros for å snudd økonomien, men for å ha opprettholdt den frem til corona, sier han til VG.

Nå står USA overfor det største budsjettunderskuddet siden andre verdenskrig, på grunn av all arbeids- og kjøpekraften som har gått tapt under corona, og alle milliardene myndighetene har brukt på å håndtere krisen. Neste år ligger gjelden an til å overgå landets bruttonasjonalprodukt.

Et av Trumps viktigste valgløfter ved forrige presidentvalg, var å senke skattene. Dette har han har gjennomført. I 2017 signerte han en, med sine ord, «stor, vakker skattelov» som gir skattelette for både privatpersoner og selskaper.

Men et skattelette på 0,9 prosent, som er blant det største i landets historie, har ikke hjulpet folk flest, mener kritikerne.

– Skattelettene har bare gått til store selskaper og rike mennesker, noe som har ført til større underskudd. På grunn av disse skattelettene vil ta flere tiår før USA kan betale tilbake all gjeld. Når regjeringen samtidig bruker så mye penger på forsvar og corona, er det lite å gå på, og landet ender opp med å måtte låne mer, sier professor Belt.

Andre eksperter påpeker her at selskapsskatten i USA er langt høyere enn i de fleste andre land, og at for å få nasjonal vekst måtte den reduseres.

Myndighetenes krisepakke under corona forsterket inntrykket av at skattelettene først og fremst hjelper de rike. Her var det nye midlertidige skattekutt for store selskaper og husholdninger med høy inntekt, mens små bedrifter og permitterte måtte stille seg i kø for føderal bistand.

Trump lovet å bygge en «ugjennomtrengelig», «høy», «kraftig» og «vakker» mur langs hele grensen mot Mexico.

Den skulle betales av meksikanerne, sa han.

Presidenten ville stenge ute innvandrere fra land i Latin-Amerika.

Da en mor og hennnes tvillingdøtre på fem år nådde muren i 2018, ble de og resten av migrantkaravanen møtt av tåregass.

Trump har slitt med å finne penger til grensemuren.

Nå står ti prosent av den ferdig.

Allerede i sin første uke som USAs president signerte han presidentordren som skulle sette i gang byggingen. Men siden har det gått trådt for Trump. Kongressen vil ikke gi ham pengene han trenger, og regjeringen i Mexico har nektet plent å betale.

Presidenten har likevel greid å skaffe til veie et tosifret antall milliarder fra forsvarsbudsjettet, og har fått reparert og oppgradert deler av grensegjerdet som allerede fantes, og bygd ut noen nye strekninger.

Når Trump stiller til gjenvalg, er cirka ti prosent av Mexico-muren ferdig. Dette utgjør rundt 320 kilometer av den totalt 3200 kilometer lange grensen.

Selv om muren ikke står ferdig slik Trump lovet tilbake i 2015, har han nærmet seg sitt overordnede mål om å stanse strømmen av innvandrere fra Latin-Amerika. Gjennom Trumps «Bli i Mexico»-kampanje er langt flere blitt stoppet på grensen og returnert til Mexico. Trumps innreiseforbud for syv muslimske land i 2017, og presidentordren om innvandringsstans under coronapandemien har også bidratt til at langt færre innvandrer til USA. Det at hans administrasjon splittet småbarn fra foreldrene sine på grensen og satte dem i interneringsleirer, har trolig også skremt flere fra å komme til USA.

Donald Trump er en annerledes president.

Han gjør ting ingen andre har gjort før ham.

Fra sin smarttelefon kommuniserer han direkte til hele verden.

På Twitter legger han ut kontroversielle påstander, karakteristikker og usannheter.

Det tordner og lyner ofte rundt Trump.

Hans banebrytende oppførsel og måte å drive politikk på er noe av arven han etterlater seg – eller viderefører inn i nye fire år.

– Trump har forandret hvordan vi gjør politikk. Han har brutt normer og utvidet grenser, og gjort ting vi trodde presidenter ikke kunne gjøre, sier Todd Belt ved George Washington University.

Han kommer med flere eksempler på normbrudd: Hvordan Trump har politisert Justisdepartementet, som egentlig skal være nøytralt. Hvordan han har brukt myndighetenes ressurser til sin egen valgkampanje, senest da han holdt en omstridt tale fra Det hvite hus. Eller hvordan han bruker sine egne eiendommer og hoteller for å huse diplomater og sikkerhetstjenesten.

Trump har også angrepet sine egne myndighetsinstitusjoner en rekke ganger, senest FBI, noe som setter integriteten og tilliten til disse viktige aktørene på spill.

– Utskjellingen av andre politikere og bruken av Twitter er også nytt. Ingen andre presidenter har gjort det før. Alle andre har vært mer formelle, sier Belt.

Den direkte væremåten uten det sedvanlige politikersnakket har også vært noe av det som har gjort Trump så populær. Trump-velgere over hele USA snakker varmt om mannen de oppfatter som et friskt og folkelig pust inn i amerikansk politikk.

Se VGs oversikt: Trump-guiden

Eirik Løkke i Civita mener at Trump har «levert en skikkelig omveltning» til det politiske systemet, som var veldig satt fra før.

USA-eksperten mener Trumps politikk i seg selv ikke er så problematisk, men måten han legitimerer den på. Ordbruken og atferden hans er blant den viktigste arven etter Trump, mener Løkke.

– Han har hatt en rekke fremmedfiendtlige og rasistiske uttalelser. Det vil gi en varig effekt i et hyperpolarisert samfunn. Trump er snarere symptomet enn årsaken, men han har gjort problemene større, mener USA-eksperten.

Gary Nordlinger ved George Washington-universitetet mener Trump har bidratt negativt til samfunnsdebatten.

– Han kaller opp folk og er skolegårdens bølle. Og han har gjort det legitimt å kalle ordinær journalistikk for fake news, sier han.

Trump ville sette «America First».

Internasjonale avtaler ødela for folk på hjemmebane, mente han.

Verden gispet da han trakk USA ut av atomavtalen med Iran.

Dette var bare et av mange samarbeid han skulle forlate.

President Donald Trumps «America First»-politikk har ført til at landet har trukket seg ut av en lang rekke internasjonale avtaler han mener ikke er gunstige for USA, som igjen har skapt uro og uforutsigbarhet i verdenssamfunnet.

Han har hatt det travelt de siste årene:

Det startet med at USA trakk seg fra Parisavtalen i 2017; en forpliktelse til å begrense den globale oppvarmingen og kutte klimagassutslippene, som alle verdens land har sluttet seg til.

Året etter kunngjorde Trump at USA også trekker seg fra den historiske atomavtalen med Iran. Avtalen skal sikre at Iran begrenser sin anriking av uran i 15 år og gir internasjonalt innsyn i landets atomprogram, i bytte mot at sanksjonene mot landet ble opphevet.

Les også: USA trosser FN og innfører nye Iran-sanksjoner

I tillegg har Trump forlatt Trans-Pacific Partnership (TPP), en planlagt regional frihandelsavtale mellom en rekke land i Asia og Stillehavsregionen. Under Trump har også USA gått ut av Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF), en nedrustningsavtale fra 1988 mellom USA og Russland som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter.

På samme tid har Trump reforhandlet NAFTA-avtalen, truet med å trekke USA ut av NATO med mindre andre medlemsland betaler mer til alliansen, og kuttet støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO) midt under coronapandemien.

Samtidig som presidenten har utfordret gamle vennskap, har han inngått nye med blant annet Nord-Korea og Russland. Til tross for at Russland skal ha forsøkt å påvirke valget i 2016, og angivelig tilbød skuddpremie på amerikanske soldater i Afghanistan, får ikke Trump seg til å kritisere Putin.

– «America First»-politikken kan betegnes som en «America Alone»-politikk. Han avvikler viktige allianser i en tid der de burde stimuleres og forbedres. Europeiske allierte, NATO og Sør-Korea ser med økende skepsis på Trump og motivene hans, sier Løkke i Civita.

Men uten alle de internasjonale forpliktelsene, har Trump kunnet satse på proteksjonisme og nasjonal vekst; verdier coronapandemien og stengte grenser har vist betydningen av.

Det er ingen tvil om at Trump har vært – og er – en handlingenes president. Politikken hans splitter USA, og hvorvidt handlingene er gode eller dårlige avhenger av hvem du spør.

– Arven etter Trump vil være hvordan valget utspiller seg, sier Todd Belt i den amerikanske hovedstaden, med henvisning til at Trump har sagt at han ikke vil love fredelig maktoverføring dersom han taper.

– Jeg tror Trumps arv skrives nå, avslutter Belt.