Dette skjer med kroppen på langtur

Noen ganger ønsker vi å dra på en tur lengre enn ei helg, noen gang ønsker vi å være ute flere dager i strekk, kanskje uker, kanskje måneder.

Å være ute i det fri og leve det enkle friluftslivet over tid er en utrolig opplevelse. Det er både lærerikt og spennende å se hva som skjer med hode og kropp, når vi får bryne oss på naturen over lengre perioder.

Sansene skjerpes

Du har sikkert hørt det før, men man skjerper virkelig sansene og egenskapene sine når man er ute på tur.

Du blir mer følsom for lyder og lukter, og synet er konsentrert og tar inn mye viktig informasjon.

Jeg kjenner en mye mer oppriktig konsentrasjon når jeg er ute fordi det er mange inntrykk å ta innover seg, og ikke minst er det mange hindrer som skal forseres; som for eksempel en elv. Her må konsentrasjonen og gjerne synet være på topp for at man skal komme seg helskinnet over.

Jeg liker å kjenne at kroppen må jobbe ekstra med egenskapene sine for å fungere ute!

Kroppen renser seg

Den første dagen på langtur er alltid tung. Det er tung bør og tungt å komme i gang. Det er rett og slett systemet som settes i en helt ny prosess, og det er for mange inkludert meg; ganske så tøft.

De første dagene på lengre turer hvor man automatisk bærer tyngre sekk enn på en helgetur, kjenner jeg kroppen jobbe fælt for å komme i gang. Her snakker vi rennende nese, spytting av slim og alle tegn som måtte ligne på en begynnende forkjølelse.

Jeg har alltid trodd det var nettopp en snikende forkjølelse som var på vei, men har lært meg at det er kroppen som renser seg for all «drit», så den blir optimal og klar for aktivitet og friskere luft. Det er i alle fall min teori.

Fordøyelsessystemet forandrer seg

Her er vi veldig forskjellige på hvordan vårt indre system fungerer, men noe jeg har lært å kjenne er hvordan fordøyelsen endrer seg gradvis på langtur.

I starten av turen er den gjerne noe treig fordi man bytter om til et kosthold som består mye av karbohydrater og kanskje en god del pulvermat. Dette gjør at ting går treigt for min del, og det kan ta flere dager før det skjer noe overraskende.

Etter hvert som kroppen tilvenner seg den nye dietten, kroppen forbrenner mat raskere og ting er i gang letter det gjerne på seg, og man får en naturlig flyt i fordøyelsessystemet.

MEN så skjer det helt motsatte igjen på slutten av lengre turer, her snakker vi uker. Da går det meste av fordøyelsen tregt igjen ettersom man forbrenner mer enn man inntar av energi, og dermed blir det ikke mye igjen å «etterlate seg».

Dette er som sagt helt individuelt fra person til person, men jeg hører faktisk om disse fenomenene fra flere som drar på langtur over tid.

Man blir ikke syk på tur

Du har vel hørt hva Lars Monsen har sagt i alle år?

«Det er sunt å være møkkete». Det holder jeg med han i. Det er på lengre turer hvor man verken vasker seg eller utsetter seg for siviliserte plasser at man sjelden blir syk.

Immunforsvaret styrkes. Om det være seg at man ikke blandes med andre mennesker eller at naturen er bakterifri, det er ikke godt å si, men av erfaring blir man svært sjelden syk av å være lenge ute. Det har nok noe å gjøre med kroppens egen forsvarsmekanisme, som at den produserer feitere hud som beskyttelse og at kroppen har renset seg for bakterier ved start. Dette burde man forske mer på spør du meg!

Sjekk de leggmusklene!

Det er ikke til å spøke med faktisk.

På langtur med tung bør, og spesielt hvis man går med sekk – opplever jeg en eksplosjon av leggmuskler de første ukene. Noen ganger har jeg opplevd en slik økning i muskelen at det har blitt vondt og ubehagelig på grunn av veksten, og man kan oppleve kramper og stive muskler i flere uker etterpå.

Dette må man nesten bare se an, men det kan være en fordel å starte lett både i kilometer og med bør på lengre turer, for å gi kroppen en sjanse til gradvis tilvenning.

Da lårene og leggene er de som skal få deg ut i naturen og fremover, er det også disse du kan vente deg størst muskeløkning i, hvis du klarer å spise nok mat og ikke overdrive.

Til alle som ønsker seg litt mer «power» i leggene, hiv på deg sekken å gå et par timer i myra. Det gjør undeverker!

Føttene får gjennomgå

Vi vet jo alle at de stakkars føttene våre får gjennomgå de første dagene på tur, og igjen – spesielt med tung bør.

Man trykker fotsålen gang på gang mot en hard såle og de fleste av oss opplever både blemmer og gnagsår den første tiden. I alle fall om man har splitter nye fjellstøvler.

Personlig synes jeg ikke blemmene eller gnagsårene er det verste, for de kan man jo behandle, men det er den stikkende og ømme følelsen man får i tåballene og fotputene som gjør verst.

Skal man gå langt er denne følelsen nærmest umulig å unngå, med mindre du går mye med fjellstøvler til vanlig, eller er mye ute å går langt og tungt slik at man herder føttene for slike ubehageligheter.

Jeg bruker gjerne én hel måned før mine føtter er herdet, huden er hard og de er blitt vant til å mørbankes hver dag.

Hodet må jobbe, jobbe og jobbe

Hjemme er det mye å konsentrere seg om, men har du egentlig tenkt på hvor mange avgjørelser du tar ute i naturen?

Du trenger kanskje ikke tenke på hvorvidt du skal sette foten på kumlokket når du går på asfalten hjemme, mens ute må du tenke for hvert steg du tar.

Ser du deg ikke for til en hver tid kan du ligge med nesa banket i bakken i neste øyeblikk. Dette gjelder selvsagt ikke for lettgåtte terreng med store, opplagte stier og langstrakte vidder uten steiner. Som oftest finner man det ikke 100 prosent tilrettelagt i naturen, og derfor må hodet være med hele tiden.

Søvn blir tatt igjen

Her er det nok garantert noen som vil være uenig med meg, men jeg mener at på lengre turer blir søvn tatt igjen, man sover bedre og kroppen blir uthvilt.

Etter flere uker på tur har kroppen kommet inn i en prosess hvor ting går på automat. Man blir gjerne trøttere tidligere på kvelden på grunn av aktiviteten som bedrives på dagen, det kan være sult og at mye vær og vind er med på å roe oss ned.

Greia er at på tur har man ikke et konstant behov for å løpe rundt til klokka tre på natta, man har ikke behov for å se noe på TV, det er rett og slett ingenting som hindrer deg i å bli trøtt eller føle for å sove.

Jeg mener også at man følger naturen sin egen klokke, og da mener jeg at når sola går ned og det mørkner til blir også kroppen automatisk trøttere og klar for en god natts søvn.

Vi går ned i vekt

Å gå ned i vekt er NESTEN ikke til å unngå på lengre turer, og spesielt på de turene hvor man daglig skal forflytte seg fra plass til plass.

Man klarer ikke å få i seg nok energi. Kroppen forbruker mer. Husk at det er ikke bare selve aktiviteten som brenner kalorier. Kulde er en effektiv kaloridreper ettersom kroppen må jobbe enda hardere for å holde seg varm.

Så har vi også noe som heter for etterforbrenning. Mange tror at man slutter å forbrenne kalorier i det man er ferdig med dagens marsj, men faktisk så forbrenner vi i flere timer etterpå.

I tillegg kan man jo spørre seg HVOR mange gjøremål er det ikke ved å sette opp en camp, spise mat og fyre bål? Det krever sitt av energilageret det også.

Så min konklusjon er at på lengre turer går man ned i vekt fordi man klarer ikke ta med seg så mye mat som kreves for å dekke energibehovet.

Kanskje har du en annen erfaring her, kanskje går du opp i vekt? Selv spiste jeg 200 gram sjokolade i tillegg til all annen mat under min seks måneder lange tur i 2011. Jeg gikk ned 10 kilo fra start til slutt. I vinter, under et kort opphold på magiske Svalbard, gikk jeg ned seks kilo på ni dager!

Arikkelen er skrevet av Tonje Helene Blomseth, som går mye på tur! Dette er hennes erfaringer fra langturer på kryss og tvers.

Noen av Tonjes reportasjer på UT.no:

• Tren deg opp til langturen!
• 10 tips for en bra vintertur!
• På tur i Sylan uten mål og mening
• Slik friluftsblogger du!

UT.no vil gjerne høre om dine erfaringer fra langturer. Hva skjer med kroppen og hodet? Kanskje sitter du med helt andre erfaringer? Bruk kommentarfeltet under!