Det er langt fra Hawaii til Hamar. Så langt at «google map» ikke engang vil regne ut antall kilometer. Jeremy Metzger (46) orker nesten ikke tenke på det en gang, men iblant lengter han hjem, får hjemlengsel, som for eksempel i vinter – og da måtte han finne på noe, og hvorfor ikke lage et øl med mango og pasjonsfrukt…?

- Det ble en suksess.

Han serverte ølet i forbindelse med en festival for mikrobryggere, det ble ølet som forsvant først. «Dette må du lage mer av», sa folk.

– He, he …, humrer Jeremy.

Nå starter utepilssesongen, som nordmenn kaller det, når varmen endelig melder seg og det går an å nyte en øl i solveggen. Jeremy Metzger kjenner uttrykket. Han har vært her lenge nå, i Norge. Han landet første gang i desember i 1992, holdt på å få sjokk av kulda og snøen.

Nå har han bodd på Hedmarken i fjorten år, forstår at halve året her oppunder Nordpolen er slik, at det blir kaldt, at snøen kommer, at han da står foran et halvt års tid før varmen igjen kommer. Ikke finnes det muligheter for surfing, ikke noe sløvt strandliv, ikke noe «let it go with the flow» … Men det finnes muligheter, også i vintermørket – som for eksempel å brygge øl …

Kjøpstaden Hamar ble opprettet i 1849. Hamar bryggeri ble etablert få år senere, en by måtte jo ha bryggeri – og på begynnelsen av 1900-tallet hadde bryggeriet visstnok vokst seg så stort at det var et av Norges største på eksport av øl. Nærmere hundre år senere, i 1988, skiftet bryggeriet navn til Hamar Lillehammer Bryggeri. Da var vel tradisjonen i realiteten brutt og over. Den siste ølflaska ble tappet i 1991.

Noen hundre meter unna Hamar Bryggeri ligger signalbygget Basarbygningen. Nede i kjelleren står en kar med rødt og grått ZZ-top-skjegg. Han rører i en kjempekjele, i noe som ser ut som havresuppe. I gangen ligger et par digre tomsekker, de er merket malt og har belgisk stempel.

– Mesken, sier Jeremy Metzger – og nikker mot «havresuppa».

En kjemilærer hadde kanskje forklart oss at enzymene skulle frigjøres fra maltet, men vi sier «meskes».

Det er fire uker til vi kan hygge oss med denne «pale ale», men først må Jeremy sile, tappe, rigge sin kokekjele, tilsette det som skal gi ølet aroma. Da har han vørter, som skal kokes, kjøles ned – og så overføres til en gjæringstank.

Basarbygningen ble bygget i 1896, for å få orden på hygienen til slakterbodene. Siden den gang har det vært kino, fiskematkjøkken, pølsemakeri, faktisk også ølutsalg, sykkelverksted, skomaker og frisør. Så ble det pusset opp, og gjort om til strøkne lokaler for en restaurant. Og et mikrobryggeri. Og det siste, «mikrobryggeri», er kortet i kortstokken som viste seg å gi ei god hånd for Jeremy Metzger fra Hawaii. Egentlig omtrent like tilfeldig som om han skulle satset noen dollar ved et bord med grønn filtduk i Las Vegas.

Det var kun fire år etter at en kamerat spurte om han ville være med å lage hjemmebrygg som hobby.

– Da jeg så restauranten skulle ha et mikrobryggeri, så tok jeg en telefon til en av eierne, Truls Røise, og han ba meg på en kaffekopp, forteller Jeremy Metzger.

Røise og eierne valgte å gi Jeremy muligheten.

– Det var jo som å hoppe i havet uten å kunne svømme, sier Jeremy Metzger i dag.

Han fikk en bratt læringskurve.

– Det ble mye å finne ut av, det ble mye hardt arbeid; mye lesing, mye research, science, matte og kjemi, sier Jeremy, litt på norsk, litt på amerikansk.

Jobben betalte seg.

Ølet «Talas» ble skapt. I dag en suksess, med gode terningkast, men til og med designpris.

Og:

Bryggerimester’n ble en av småbyens profiler.

Jeremy Metzger ble født i California i 1970. Foreldrene var hippies. De holdt seg, som hippier gjør, sammen med andre hippies. Da Jeremy var ti år flyttet familien nordover, til Oregon, før de etter seks nye år flyttet til Hawaii. Et bra sted, en bra tid, et meget bra sted for surfing som faren likte, et sted med en komfortabel «lifestyle» for familien. Til øya Kauai (cirka 60.000 innbyggere, kjent i verden for innspilling av Jurassic Park red.anm.).

Jeremy gikk til skolen. Naturlig nok.

– Der var jeg en i minoritetsgruppa, forteller Jeremy.

– Vi var kun seks hvite. «Haole», sa de andre ungene.

Han fikler med internett for å forklare, «ikke en innfødt, spesielt en hvit person.»

- Ble uttrykket brukt ondsinnet?

– Tja … «Stupid haole», sa de gjerne.

Jeremys far hadde tatt plass som pastor i en kirke, sønnen gikk etter hvert fra skole til jobb, på restauranter, og snart som snekker. Han levde hawaiilivet; på stranda med surfing, bading og dykking på formiddagen, jobb på ettermiddagen.

I 1992 reiste han til Oahu (øya med hovedstaden Honolulu) og en slags folkehøgskole. Der startet ferden mot nord. To norske jenter var på samme folkehøgskole, en av dem Eileen fra Rakkestad.

– Vi ble forelsket, sier Jeremy.

I dag, tjuefire år senere, er de gift, har tre barn, bor i Ottestad – og så er vi tilbake i nåtid, i kjelleren på Basarbygningen i Hamar, over meskekjelen – og Jeremy forteller videre:

Ungene ble født på Hawaii, to gutter som i dag er 18 og 20 år, ei jente som er 14 år og som konfirmeres denne helga.

Ei venninne av kona, fra Rakkestad, hadde flyttet til Hamar – og slik ble det Hedmarken, på begynnelsen av 2000-tallet. Planen var å bli to–tre år, for at ungene skulle lære norsk. Familien ble.

Jeremy Metzger har jobbet for «Ungdom i oppdrag» på Grimerud gård, han har jobbet i barnehage, han har bakt muffins og bagels for en kafé, han og kona investerte, sammen med et hamarpar, i butikken «Boards and More» i Strandgata, han har jobbet på et lager, han har.., ja, han er i alle fall ikke redd for å prøve noe nytt.

– Får jeg en idé, så gjør jeg det, sier han.

Det er ingen dårlig egenskap. Ingen steder, og i alle fall er det en bra innstilling i jobben han har i dag.

– Folk vil prøve noe nytt, de vil teste noe spennende, slik er det blitt, sier Jeremy Metzger.

– Vi må lage noe spesielt hele tiden, gjestene krever det – og da er det selvsagt en fordel å drive et lite bryggeri.

Folket har ventet, en lang norsk vinter. Våren er her. Folket krever utepils. Jeremy Metzger vet det. Og han har en plan. Hele sesongen står IPA, Pale Ale, Blonde, Pilsner på menyen. Nå brygger han en amerikansk lager. Det kan bli noe.

– Det er blitt min pasjon. Mitt mål er å lage bra øl.

Kan hende skulle det også bli slik, da det var amerikanerne som på åttitallet tok opp igjen ølbryggertradisjonene og startet sine mikrobryggerier, at Hamar skulle få en ny ølbrygger – nettopp fra Amerika.