Den store varmepumpeguiden

Det å finne den perfekte luft/luft-varmepumpen krever litt innsikt. Her får du bruksanvisningen. 

I innledningsartikkelen finner du rangerte oversikter over alle varmepumpene Forbrukerrådet har data for. Det er imidlertid langtfra sikkert at modellene som ligger øverst på disse listene er de som passer best for ditt hjem.

Derfor fininnstiller vi nå siktet og ber deg ta stilling til fire spørsmål. Når du har svart på disse spørsmålene, har du nøklene du trenger for å velge den riktige tabellen for deg. Tabellene finner du lengre ned i denne artikkelen.

A. Hvilken klimasone bor du i?

Bor du i en kald eller temperert klimasone?

Forenklet kan vi si at du bør ta utgangspunkt i tabellene for temperert klimasone om du bor i et område med milde vintre, eksempelvis et kystnært strøk i Sør-Norge. Bor du i innlandet eller Nord-Norge, bør du ta utgangspunkt i tabellene for kald klimasone.

Lær mer om klimasoner og årsmiddeltemperaturer i underartikkelen «A. Hvilken klimasone bor du i?» 

B. Veggmodell eller gulvmodell?

Ønsker du at innedelen skal være montert på veggen eller på gulvet?

Veggmodellene er billigst og gir deg størst valgmuligheter. De vil som regel også fordele varmen på en mer effektiv måte. Gulvmodeller er i snitt mer stillegående enn veggmodeller og kan gis en mindre fremtredende plassering

Lær mer om fordeler og ulemper ved vegg- og gulvmodeller i underartikkelen «B. Veggmodell eller gulvmodell?«

C. Hvor kraftig pumpe trenger du?

Skal varmepumpen din monteres i en stor villa eller en liten leilighet?

Har du en stor og/eller dårlig isolert bolig og/eller bor i et kaldt område? Og ønsker du å slippe å basere deg på tilleggsoppvarming? Da bør du kjøpe en kraftig pumpe (3-5 kW) eller en ekstra kraftig pumpe (5-6 kW).

Har du en liten og/eller godt isolert bolig og/eller bor i et mildt område? Og er det greit å tilleggsfyre de kaldeste periodene? Da kan du nøye deg med en standardpumpe (2-3 kW)

Lær mer om fordelene ved en kraftig pumpe i underartikkelen «C. Hvor kraftig pumpe trenger du?«

D. Best ytelse? Mest for pengene? Eller kompromiss?

Ønsker du en av de beste pumpene på markedet? Er du utelukkende på jakt etter modellen som gir deg mest for pengene? Eller ønsker du et kompromiss?

Lær mer om hva som ligger bak våre tre ulike rangeringer i underartikkelen «D. Best ytelse? Mest for pengene? Eller et kompromiss?«

 

Når du har svarene på disse fire spørsmålene, er du klar for å klikke på den tabellen som best dekker dine behov. Som du ser, begynner vi med kald klimasone, deretter følger temperert klimasone. Legg merke til at tabellene inneholder både veggmodeller og gulvmodeller.

 

Kald klimasone

I kald klimasone er effekt oppgitt ved -22 grader. De aller kraftigste modellene yter over 4,0 kW ved -22 grader. I gjennomsnitt yter de 50 modellene i våre tabeller 2,69 kW.

1. Lav effekt: 0-2 kW

YtelsePrisKompromiss

 

2. Moderat effekt: 2,0-2,5 kW

YtelsePrisKompromiss

 

3. Medium effekt: 2,5-3,0 kW

YtelsePrisKompromiss

 

4. Høy effekt: 3,0-3,5 kW

YtelsePrisKompromiss

 

5. Meget høy effekt: 3,5-4,0 kW

YtelsePrisKompromiss

 

6. De aller kraftigste modellene: 4,0 kW og høyere

YtelsePrisKompromiss

 

Temperert klimasone 

I temperert klimasone er effekt oppgitt ved -10 grader. De aller kraftigste modellene yter over 5,0 kW ved -10 grader. I gjennomsnitt yter de 100 modellene i våre tabeller 3,44 kW.

1. Lav effekt: 2,0-2,5 kW

YtelsePrisKompromiss

 

2. Moderat effekt: 2,5-3,0 kW

YtelsePrisKompromiss

 

3. Medium effekt: 3,0-3,5 kW

YtelsePrisKompromiss

 

4. Høy effekt: 3,5-4,0 kW

YtelsePrisKompromiss

 

5. Meget høy effekt: 4,0 kW-4,5 kW

YtelsePrisKompromiss

 

6. Svært høy effekt: 4,5-5,0 kW

YtelsePrisKompromiss

 

7. De aller kraftigste modellene: 5,0 kW og høyere

YtelsePrisKompromiss

 

Les om kvalitet, levetid og seriøse aktører i hovedartikkelen.

 

Klimaet på ditt bosted har betydning for hvilke tabeller som er mest relevante for deg.

Den europeiske energimerkeordningen for varmepumper baseres på tre klimasoner: Colder, Average og Warmer.

Kald klimasone
«Colder», som vi har valgt å kalle «kald klimasone«, tar utgangspunkt i Finlands hovedstad Helsinki. Helsinki har en gjennomsnittstemperatur – en såkalt årsmiddeltemperatur – på 5,3 grader. Dataene for kald sone er basert på at pumpen brukes 269 døgn i året. Laveste utetemperatur er satt til -22 grader og pumpen er i bruk til utetemperaturen har nådd opp i 15 varmegrader. Gjennomsnittstemperaturen når pumpen er i bruk er 1,5 grader.

Temperert klimasone
«Average», som vi har valgt å kalle «temperert klimasone«, tar utgangspunkt i den franske byen Strasbourg. Strasbourg har en årsmiddeltemperatur på 10,0 grader. Dataene for temperert sone er basert på at pumpen brukes 205 døgn i året. Laveste utetemperatur er satt til -10 grader og også her er pumpen i bruk til utetemperaturen har nådd opp i 15 varmegrader. Gjennomsnittstemperaturen når pumpen er i bruk er 5,1 grader.

Varm klimasone
«Warmer» tar utgangspunkt i den greske hovedstaden Athen, som har en årsmiddeltemperatur på hele 18,5 grader. Den varme klimasonen er derfor ikke interessant sett fra et norsk perspektiv.

Kald eller temperert klimasone?
Det store spørsmålet blir altså om du skal ta utgangspunkt i dataene for kald eller temperert sone.

Det finnes i utgangspunktet ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men det finnes argumenter for at mange norske boligeiere bør ta utgangspunkt i kald klimasone. 

Blant annet fremgår det av EUs eget energimerke at Norge ligger i kald klimasone.

Hvis vi legger sammen årsmiddeltemperaturene for Helsinki (5,3) og Strasbourg (10,0), får vi et gjennomsnitt på 7,65 grader. I vår liste over flere enn 900 norske årsmiddeltemperaturer, er det kun én målestasjon som har en høyere årsmiddeltemperatur enn 7,65 grader (Skudesnes III med 7,7 grader). Alle andre norske målepunkter har årsmiddeltemperaturer mellom 7,6 og -4,5 grader.

Årsmiddeltemperaturer for 900 norske steder i alfabetisk rekkefølge Årsmiddeltemperaturer for 900 norske steder i rangert rekkefølge

 

Ovennevnte poenger indikerer at mange norske husstander bør ta utgangspunkt i kald klimasone.

Når det er sagt: Hvis du eksempelvis bor i et kystnært område i Sør-Norge der det sjeldent blir skikkelig kaldt, bør du ta utgangspunkt i temperert sone.

Detaljert oversikt
Uansett kan det lønne seg å kikke nærmere på de beregnede fyringssesongene for begge soner og se hvilken av disse som minner mest om klimaet der du bor.

Detaljert oversikt over grunnlaget for de tre klimasonene

 

Færre pumper å velge mellom i kald klimasone
Det er imidlertid et problem knyttet til kald klimasone. For selv om det europeiske energimerket for varmepumper har felter for alle de tre klimasonene, er produsentene kun pålagt å oppgi data for temperert sone. Og dermed oppgir mange produsenter dessverre ikke data for kald sone.

Forbrukerrådet har forsøkt å bøte på problemet ved å be samtlige aktører om å oppgi kald sone-data for alle pumpene sine. Dessverre har kun merkene Daikin, E|S Energy Save, Fujitsu, General, Jula, Mitsubishi Electric, Panasonic, Samsung, Toshiba og Wilfa levert kalde data. Resultatet er at vi har kald sone-data for 50 av modellene. Dette i motsetning til temperert sone-data for 100 modeller. Forbrukerrådet håper og tror at vår varmepumpeguide vil påvirke flere produsenter til å skaffe til veie og oppgi tall for kald sone.

Konklusjon

Forenklet kan vi si at du bør ta utgangspunkt i tabellene for temperert klimasone om du bor i et område med milde vintre, eksempelvis et kystnært strøk i Sør-Norge. Bor du i innlandet eller Nord-Norge, bør du ta utgangspunkt i tabellene for kald klimasone.

 

De 10 største byene

Listen over norske årsmiddeltemperaturer viser at Skudenes på Karmøy har Norges høyeste årsmiddeltemperatur, med 7,7 grader. I den andre enden av skalaen finner vi Juvasshøe i Lom kommune, med en årsmiddeltemperatur på -4,5 grader.

Norges ti største byer har følgende årsmiddeltemperaturer (grader Celcius):

1. Oslo (Studenterlunden): 6,2

2. Bergen: 7,6

3. Trondheim: 5,6

4. Stavanger: 7,5

5. Kristiansand: 7,0

6. Fredrikstad: 6,4

7. Tromsø: 2,5

8. Sandnes: 7,3

9. Drammen: 5,5

10. Sarpsborg: 6,2

Kilder: Meteorologisk institutt, Statistisk sentralbyrå (SSB)

Veggmodeller er vanligst, noe som betyr større utvalg og lavere priser. Men også gulvmodellene har sine fordeler.

Luft/luft-varmepumper består i hovedsak av en utedel, en innedel og rør som forbinder disse. Det vanligste er å velge en såkalt veggmodell, som monteres relativt høyt på veggen, der det normalt er få hindre for luftstrømmen. Det finnes imidlertid også modeller ment for plassering på gulvet, såkalte gulvmodeller.

Hvilket valg du bør gjøre, vil ofte være en smakssak, men det er greit å være klar over enkelte poenger.

Fordeler ved veggmodeller
Våre tabeller viser at veggmonterte modeller i snitt er noe billigere enn gulvmonterte modeller. Prisforskjellen har sannsynligvis sammenheng med at de mer utbredte veggmodellene kan produseres i større volumer.

Hvis du satser på en veggmodell vil du også kunne velge blant langt flere modeller. I våre tabeller finner du mer enn tre ganger så mange veggmodeller som gulvmodeller.

Fordi de som regel er montert høyt oppe på veggen, vil utblåsingsluften fra en veggmodell normalt ha mye friere bane enn utblåsingsluften fra en gulvmodell. Dermed kan det aktuelle rommet varmes opp raskere, jevnere og mer effektivt.

Fordi veggmodellene er plassert høyt, vil de ofte ha «god oversikt» over arealet som skal varmes opp. Derfor er flere av dem utstyrt med sensorer som kan registrere temperaturforskjeller i rommet og prioritere oppvarming av de kaldeste områdene.

Fordi kaldluft synker, har veggmodeller også en fordel når varmepumpen skal brukes til kjøling. Dette fordi veggmodellen leverer kaldluften fra et høyt utgangspunkt. Dermed passerer kaldluften gjennom en stor del av rommet på sin vei mot gulvet.

En annen fordel med veggmodellen er selvsagt at den ikke stjeler gulvplass.

Fordeler ved gulvmodeller
Mange vil mene at gulvmodellens største styrke er av estetisk art, da den normalt vil være mindre synlige og påfallende enn veggmonterte modeller. Også utenpå huset kan en gulvmodell gi en estetisk gevinst. Dette fordi utedel og innedel ofte vil være montert i omtrent samme høyde, noe som gir redusert vertikalt rørstrekk på uteveggen.

En annen fordel er at gulvmodellene i snitt er mer stillegående enn veggmodellene. Noen modeller er i tillegg utstyrt med to vifter. Dermed kan den ene viften kobles ut når varmebehovet er moderat, med lav støy som resultat.

Fordi gulvmodellen er lavere plassert, vil den også kunne gi større opplevd gulvvarme enn en veggmodell. I tillegg vil en gulvmodell også kunne monteres under store vinduer, der den kan forhindre kulderas.

Noen gulvmodeller kan skilte med dobbel utblåsing, i den forstand at de blåser varmluft både utover og oppover. Dermed blir varmedistribusjonen effektiv.

Det er selvsagt også mulig å montere en veggmodell lavt, noe som gir noen av de samme oppsidene som vi nettopp har nevnt. En slik løsning kan imidlertid gi utfordringer når det kommer til betjening og informasjonspaneler. Og fordi veggmodeller ikke har mulighet til å blåse luft oppover, vil en slik løsning heller ikke i samme grad være egnet til å forhindre kulderas fra store vinduer. Hvis du ønsker innedelen montert nede ved gulvet, er det derfor å anbefale å gå for en dedikert gulvmodell.

Støv: Fordeler og ulemper
De aller fleste innedeler har ett eller flere filtre, blant annet støvfiltre. Fordi det normalt vil virvles opp mer støv langs gulvet enn høyt oppe på veggen, vil en gulvmodell kunne samle mer støv enn en veggmodell.

Dette er en fordel med tanke på luftkvaliteten, men en ulempe med tanke på arbeidsinnsats. For å opprettholde varmepumpens virkningsgrad, er det nemlig viktig å forhindre at støvfiltrene går tette. Det betyr at du med jevne mellomrom må støvsuge eller på annen måte rengjøre filtrene. Velger du en gulvmodell, er det sannsynlig at du vil måtte gjøre denne jobben oftere.

Når filtrene skal rengjøres, vil du imidlertid normalt ha enklere tilgang på disse i en gulvmodell enn i en høyt plassert veggmodell.

Konklusjon
Veggmodellene er billigst og gir deg størst valgmuligheter. De vil som regel også fordele varmen på en mer effektiv måte. Gulvmodeller er i snitt mer stillegående enn veggmodeller og kan gis en mindre fremtredende plassering.

Akkurat som varmeovner og andre oppvarmingskilder, har varmepumper ulik effekt. Med effekt mener vi hvor mye varme pumpen klarer å levere.

I denne sammenheng er det greit å være klar over det store varmepumpe-dilemmaet:

Jo kaldere det er ute, jo mer varme har du behov for. Men jo kaldere det er ute, jo mindre varme vil pumpen evne å levere.

Mens de aller fleste varmepumper normalt leverer mer enn nok varme når det er 10 varmegrader ute, kan situasjonen bli en helt annen når utetemperaturen synker ned mot 10 minusgrader. Mens de aller kraftigste pumpene i våre tabeller klarer å levere hele 6000 watt (6 kilowatt, forkortet kW) ved -10 grader, klarer de svakeste ikke engang å levere 2000 watt. 2.000 watt vil være altfor lite for å varme opp de fleste boliger når det er så kaldt ute.

Jo større oppvarmingsbehov – jo kraftigere pumpe
Det betyr at en av de mest interessante egenskapene ved en varmepumpe, er effekten ved lave utetemperaturer. Og det er nettopp denne egenskapen som i størst grad skiller klinten fra hveten i varmepumpe-verdenen. 

Hva betyr så dette for deg?

Vel, svaret på dette spørsmålet avhenger hovedsakelig av følgende faktorer:

1. Boligen
For det første er selve boligen din av stor betydning. Størrelsen på arealet som skal varmes opp er selvsagt én viktig faktor, men også isoleringen er viktig. En liten, dårlig isolert bolig kan i praksis ha et like stort oppvarmingsbehov som en langt større, men desto bedre isolert bolig. Altså, jo større og dårligere isolert boligen er – jo større oppvarmingsbehov har du.

2. Klimaet
I tillegg til selve boligen, har også klimaet stor betydning. Om du bor ute ved kysten og sjeldent opplever kuldegrader i det hele tatt, vil selv en ganske svak pumpe kunne gjøre en tilstrekkelig jobb i vinterhalvåret. Bor du i et område med strenge vintre, vil selv de kraftigste pumpene kunne få problemer med å varme opp boligen din de kaldeste dagene.

3. Tilleggsvarme
Svaret avhenger også av ditt forhold til tilleggsvarme. Hvis du er villig til å installere og bruke tilleggsvarme i mange rom, er det kanskje ikke så farlig om pumpen får problemer i de kaldeste periodene. Hvis du derimot planlegger å basere mesteparten av din oppvarming på en varmepumpe, er det langt viktigere at pumpen også takler de kaldeste månedene.

Husk for øvrig at du med tanke på ekstreme forhold og/eller driftsstans alltid bør ha andre varmekilder i beredskap, uansett hvor kraftig pumpe du har valgt.

Liten prisforskjell
Prisforskjellen mellom standardpumpene (ofte benevnt med sifrene 9 eller 25), de kraftige pumpene (12 eller 35) og de ekstra kraftige pumpene (14 eller 50) er som regel moderat. Prisen stiger som regel ikke mer enn et par tusen kroner for hvert trinn du rykker opp.

Økt effekt gir redusert effektivitet
Og da kan du vel like godt for sikkerhets skyld kjøpe den kraftigste modellen? Ja, med utgangspunkt i investeringskostnaden ville svaret vært ja. Det er imidlertid viktig å være klar over at varmepumper har en innebygd problemstilling som minner mye om bilmotorer:

Jo mer kraft, jo høyere forbruk.

Det er faktisk enkelt for en kompetent produsent å programmere en varmepumpe til å levere mye kraft ved lave temperaturer. Men jo større effekt den leverer, jo dårligere årsvarmefaktor (SCOP) vil den normalt også levere.

Det store dilemmaet
Velger du en svært kraftig pumpe, vil fordelen være at du slipper å forberede deg på tilleggsfyring de kaldeste vinterdagene. Nedsidene er en høyere investeringskostnad og dårligere strømbesparelser.

Velger du en svakere modell, vil du i tillegg til den lavere investeringskostnaden spare mer strøm og dermed også penger. Nedsiden er at du risikerer at pumpen ikke klarer å levere nok varme i de kaldeste periodene. Det betyr at du i større grad må belage deg på å investere i og ta i bruk tilleggsvarme, noe som heller ikke er gratis.

Velg riktig tabell
Som du vil se av tabelloverskriftene, har vi delt pumpene inn i grupper etter hvor stor effekt de klarer å levere ved henholdsvis -22 grader (kald klimasone) og -10 grader (temperert klimasone). Dermed kan du lettere finne pumpen som tilfredsstiller akkurat ditt behov best.

Konklusjon:
Har du en stor og/eller dårlig isolert bolig og/eller bor i et kaldt område? Og ønsker du å slippe å basere deg på tilleggsoppvarming? Da bør du kjøpe en kraftig pumpe (3,5-4,5 kW) eller en ekstra kraftig pumpe (4,5-6,0 kW).

Har du en liten og/eller godt isolert bolig og/eller bor i et mildt område? Og er det greit å tilleggsfyre de kaldeste periodene? Da kan du nøye deg med en standardpumpe (2,0-3,5 kW)

Vil du ha en av de beste pumpene på markedet? Er du mest opptatt av å spare penger? Eller har du Ole Brumm-legning?

Ulike mennesker har ulike behov, noe varmepumpeprodusentene er klar over. Derfor tilbyr mange produsenter modeller i ulike prisklasser.

Fordi det lages modeller for ulike behov, har vi valgt å lage tre ulike rangeringer. Disse har vi kalt Ytelse, Pris og Kompromiss.

Hvilken av disse rangeringene passer best for deg?

Ytelse: Du ønsker en av de beste og kraftigste pumpene på markedet.

Pris: Du er først og fremst opptatt av å spare penger og å få mest mulig varmepumpe for pengene. Din hovedmotivasjon er å tjene inn investeringen så raskt som mulig, for deretter å innkassere den økonomiske nettogevinsten. 

Kompromisset: Du er opptatt av å spare mest mulig penger, men er også opptatt av ytelse. Du er imidlertid ikke villig til å betale for de beste pumpene på markedet.

Legg merke til at prisene i våre tabeller er eksklusive montering. Montering koster normalt rundt 5000 kroner. Les mer om montering i underartikkelen «5. Montering: Dette bør du vite».

For å øke dine muligheter for å finne pumpen som passer deg best, har vi laget tre ulike rangeringer. Her forklarer vi de tre rangeringene.

De tre ulike rangeringene er basert på ulik vekting av totalt 13 egenskaper. Maksimalt oppnåelig score er 100 prosent/poeng.

I neste underartikkel – «3. De viktigste egenskapene grundig forklart» – finner du en grundig forklaring av alle egenskapene som nevnes her.

Ytelse
Du ønsker en av de beste pumpene på markedet.

1. SCOP/årsvarmefaktor: Vektet med 30 %

2. Deklarert effekt i kW ved -22 (kald sone)/-10 grader (temperert sone): 25 %

3. Dimensjonerende effekt i kW ved -22/-10 grader: 15 %

4. COP ved -22/ -10 grader: 5 %

5. COP ved -15 / -7 grader: 4 %

6. COP ved -7 / 2 grader: 3 %

7. Laveste garanterte driftstemperatur: 8 %

8. Støy utedel + innedel sammenlagt: 5 %

9. SEER/årskjølefaktor: 5 %

10. Manglende teknologi for avising av bunnpanne: -5 poeng

Til sammen er faktorer direkte relatert til energisparing (SCOP og COP) i utgangspunktet vektet inn med 42 %. Fordi høy deklarert effekt er en fordel for deg – samt at både deklarert og dimensjonerende effekt har en tett sammenheng med SCOP (høy effekt gir dårligere SCOP) – er effekt til sammen vektet med så mye som 40 %. For å belønne produsenter som velger å gi forbruker økt trygghet, har vi også valgt å legge stor vekt på laveste garanterte driftstemperatur (8 %). Støy- og airconditionmodus tillegges begge 5%, mens pumper som mangler fabrikkmontert teknologi for avising av bunnpanne straffes med 5 minuspoeng. Dette fordi pumper uten fabrikkmontert avising har en urealistisk høy SCOP.

Pris
Du er først og fremst opptatt av å spare penger og å få mest mulig varmepumpe for pengene. Din hovedmotivasjon er å tjene inn investeringen så raskt som mulig, for deretter å innkassere den økonomiske nettogevinsten. Vær oppmerksom på at pumpens levetid selvsagt vil ha stor betydning for totalregnskapet.

1. Anbefalt utsalgspris: 34 %

2. Kroner per SCOP: 33 %

3. Kroner per deklarert kW ved -22 (kald sone)/-10 grader (temperert sone): 33 %

I denne rangeringen er kun prisrelaterte faktorer tatt med. Det betyr at egenskaper som garantert driftstemperatur, støy og årskjølefaktor ikke er hensyntatt.

Kompromiss
Du er opptatt av å spare mest mulig penger, men er også opptatt av ytelse. Du er imidlertid ikke villig til å betale for de beste pumpene på markedet. Vær oppmerksom på at pumpens levetid selvsagt vil ha stor betydning for totalregnskapet.

1. SCOP/årsvarmefaktor: 15 %

2. Deklarert effekt i kW ved -22 (kald sone)/-10 grader (temperert sone): 12,5 %

3. Dimensjonerende effekt i kW: 7,5 %

4. COP ved -22/-10 grader: 2,5 %

5. COP ved -15 / -7 grader: 2%

6. COP ved -7 / 2 grader: 1,5%

7. Laveste garanterte driftstemperatur: 4 %

8. Støy utedel + innedel sammenlagt: 2,5 %

9. SEER/årskjølefaktor: 2,5 %

10. Manglende teknologi for avising av bunnpanne: -2,5 poeng

11. Kundepris: 17 %

12. Kroner per SCOP: 16,5 %

13. Kroner per deklarert kW: 16,5 %

Denne rangeringen er satt sammen av Ytelse- og Pris-rangeringene og hver av disse er vektet med 50%.

Tabellene

Vi har altså tatt utgangspunkt i de tre overnevnte rangeringene. I tillegg har vi delt delt modellene inn i følgende klasser:

Kald sone

1. Alle modeller
2. 0-2 kW
3. 2,0-2,5 kW
4. 2,5-3,0 kW
5. 3,0-3,5 kW
6. 3,5-4,0 kW
7. 4,0 kW <

Temperert sone

1. Alle modeller
2. 2,0-2,5 kW
3. 2,5-3,0 kW
4. 3,0-3,5 kW
5. 3,5-4,0 kW
6. 4,0-4,5 kW
7. 4,5-5,0 kW
8. 5,0 kW <

Det betyr at vi til sammen har 15 ulike klasser. Fordi det for hver av klassene er produsert tre ulike rangeringer, ender vi opp med 45 tabeller.

Det kan ved første øyekast virke rart at pumpene yter høyere effekt i temperert sone enn i kald sone, der behovet er størst. Forklaringen er at effekten er målte ved -22 grader i kald sone, mens den er målt ved -10 grader i temperert sone.

Slik oppnås enkeltpoengene

For å kunne lage rangeringer, er alle data konvertert til %. Dette er gjort med utgangspunkt i den beste oppnådde verdien for hver egenskap. Den beste verdien er satt til 100% – de andre modellene får en prosentverdi i forhold til denne.

Eksempel: Daikin Ururu Sarara 25 oppnår hele 5,9 SCOP i temperert klimasone, noe som er rekord. Ururu Sarara 25 oppnår derfor 100% for denne egenskapen. En modell som eksempelvis yter 5,3 SCOP vil oppnå 90% (5,3/5,9), mens en modell som yter 4,9 SCOP vil oppnå 83% (4,9/5,9) .

Tilsvarende er alle andre egenskaper i den aktuelle rangeringen konvertert til prosent.

Deretter legges alle prosenttallene sammen i forhold til hvor stor vekt de ulike egenskapene er gitt i den aktuelle rangeringen (se over).

Summen konverteres så til poeng.

Slik oppnås poengsummen

Enkeltpoengene legges så sammen i henhold til den aktuelle vektingen.

Eksempel: Vi tar utgangspunkt i «Pris»-rangeringen, som er basert på tre egenskaper. La oss si at modell X oppnår 85% i for «Anbefalt utsalgspris», 73% for «Kroner per SCOP» og 92% for «Kroner per deklarert kW». 

Som nevnt over, er «Anbefalt utsalgspris» vektet med 34%, mens de to andre faktorene er vektet med 33% hver. Dermed får vi følgende regnestykke:

85% x 0,34 = 28,90

73% x 0,33 = 24,09

92% x 0,33 = 30,36

Til slutt legges disse tre tallene sammen og den aktuelle modellen ender opp med 83,35 poeng.

Tilsvarende gjøres for «Ytelse»- og «Kompromiss»-rangeringene. Fordi disse rangeringene både omfatter andre egenskaper og andre vektinger, vil poengsummen for én og samme modell bli ulik i de tre rangeringene.

Seks poengsummer

I tillegg har alle modeller ulike data for kald og temperert klimasone, noe som resulterer i at én og samme modell vil oppnå seks ulike poengsummer:

1. Kald sone: Ytelse
2. Kald sone: Pris
3. Kald sone: Kompromiss
4. Temperert sone: Ytelse
5. Temperert sone: Pris
6. Temperert sone: Kompromiss

Manglende data

Enkelte aktører valgte til tross for flere oppfordringer ikke å oppgi pris for sine modeller. Disse modellene er dermed ikke representert i Pris- og Kompromiss-rangeringene, der pris er blant de avgjørende faktorene.

Enkelte aktører klarte ikke å skaffe til veie COP-tall for -22 (kald sone)/-10 grader (temperert sone). Her har vi satt COP til 1,0.

Enkelte modeller leverer 0 watt effekt ved -22 grader (kald klimasone). For å få våre rangeringer til å fungere, satt vi disse modellene opp til 100 watt (0,1 kW).

Her forklarer vi egenskapene som ligger til grunn for vår rangering.

Under hver egenskap har vi satt opp den aktuelle egenskapens vekting i de tre ulike rangeringene: Ytelse, Pris og Kompromiss.

COP/Varmefaktor

COP er en forkortelse for Coefficient of Performance og oversettes ofte til «varmefaktor». Beskriver forholdet mellom avgitt effekt (varmeproduksjon) og tilført effekt (strømforbruk). COP forteller med andre ord hvor mye varme pumpen klarer å produsere for hver watt elektrisitet den forbruker. COP på 3,0 innebærer at pumpen produserer tre ganger så mye varme som en ordinær panelovn ville ha klart med det samme energiforbruket. 

Vi har kun valgt å ta med COP ved de tre laveste temperaturene for hver sone:

COP ved -22 (kald sone)/-10 grader (temperert sone)

Tillegges følgende vekt i de tre ulike rangeringene:

Ytelse: 5 %

Pris: 0

Sammenlagt: 2,5 %

COP ved -15 (kald sone)/-7 grader (temperert sone)

Tillegges følgende vekt i de tre ulike rangeringene:

Ytelse: 4 %

Pris: 0

Sammenlagt: 2 % 

COP ved -7 (kald sone)/2 grader (temperert sone)

Tillegges følgende vekt i de tre ulike rangeringene:

Ytelse: 3 %

Pris: 0

Sammenlagt: 1,5 %

SCOP/Årsvarmefaktor

Løsrevne COP-tall er imidlertid mer egnet til å forvirre enn til å forklare. Derfor har vi SCOP. SCOP er en forkortelse for Seasonal Coefficient of Performance og oversettes ofte til «årsvarmefaktor». SCOP beskriver varmefaktoren en pumpe klarer å produsere over et helt år under gitte forutsetninger. Jo høyere SCOP, jo lavere strømforbruk og jo lavere strømregninger på deg.

SCOP er en av opplysningene som skal oppgis på energimerket. Dessverre er produsentene kun pålagt å oppgi SCOP for temperert sone.

Nøyaktig beskrivelse av SCOP-grunnlaget i energimerkeordningen finner du her.

I våre rangeringer tillegges SCOP følgende vekt:

Ytelse: 30 %

Pris: 0

Sammenlagt: 15 %

Deklarert effekt

Deklarert effekt forteller oss hvor mange kilowatt (kW) varme en varmepumpe i virkeligheten klarer å produsere ved en gitt temperatur. En varmepumpe vil normalt levere mer varme jo høyere utetemperaturen er. Derfor er det først når det begynner å bli skikkelig kaldt at vi ser tydelige forskjeller mellom de ulike modellene. Men da blir forskjellene til gjengjeld svært synlige. Mens den kraftigste pumpen i våre tabeller leverer mer enn 4500 watt ved -22 grader, leverer de svakeste ingen varme i det hele tatt. For kald sone har vi valgt å ta med deklarert effekt ved -22 grader, i temperert sone er deklarert effekt målt ved -10 grader.

Deklarert effekt er overraskende nok ikke oppgitt på energimerket.

I våre rangeringer tillegges deklarert effekt følgende vekt.

Ytelse: 25 %

Pris: 0

Sammenlagt: 12,5 %

Dimensjonerende effekt

Dimensjonerende effekt er blant tallene som er oppgitt på energimerket. Dimensjonerende effekt oppgis for henholdsvis -22 grader i kald sone og -10 grader for temperert sone. Dimensjonerende effekt er en svært viktig forutsetning for utregnet SCOP, men er svært komplisert å forklare.

Det spesielle med dimensjonerende effekt, er at produsentene selv kan velge hvor høy den skal være. Mange produsenter gjør det enkelt og velger en dimensjonerende effekt som er lik deklarert (virkelig) effekt – eksempelvis 2,5 kW ved -22 grader.

Fordelen ved dette valget er at produsenten slipper å regne inn tilleggsvarme fra alternative varmekilder (som kun vil ha 1,0 COP). Dermed vil modellen få en god SCOP, et tall som altså oppgis på energimerket.

Nedsiden er at det også vil stå 2,5 kW på energimerket, noe som er et lavt tall. Og at forbrukere som er på jakt etter en kraftig pumpe, vil velge en annen modell.

Noen produsenter velger derfor å legge dimensjonerende effekt langt høyere enn deklarert (virkelig) effekt. Eksempelvis kan de oppgi 3,5 kW dimensjonerende effekt ved -22 grader for en pumpe som i virkeligheten kun yter 2,5 kW deklarert effekt.

Fordelen med dette er at det vil stå 3,5 kW på energimerket og at produsenten dermed kan tiltrekke seg kunder som er på jakt etter en relativt kraftig pumpe.

Nedsiden er at produsenten i henhold til en komplisert graf er nødt til å legge inn tilleggsvarme i regnestykket som ligger til grunn for SCOP-utregningen. Fordi tilleggsvarme alltid kun har 1,0 COP, vil resultatet bli et svakere SCOP-tall.

I utgangspunktet virker det ulogisk å forholde seg til et slikt tenkt tall. Og det kan åpenbart hevdes at det er merkelig at et slikt tall skal oppgis til oss forbrukere. Vi har likevel valgt å ta det med, fordi høy dimensjonerende effekt har negativ effekt for SCOP-tallene. Hadde produsenten valgt en lavere dimensjonerende effekt, ville pumpen ha oppnådd høyere SCOP.

I våre rangeringer tillegges dimensjonerende effekt følgende vekt:

Ytelse: 15 %

Pris: 0

Sammenlagt: 7,5 %

Laveste garanterte driftstemperatur

Enkelte steder i Norge kan det bli meget kaldt om vinteren, noe som kan være en stor belastning for en varmepumpe. Derfor er det interessant hvor lav driftstemperatur produsentene/importørene tør å garantere.

De tøffeste aktørene garanterer at pumpene takler en driftstemperatur på -30 grader (Fuji Electric og Panasonic), mens andre produsenter kun garanterer -15 grader.

I våre rangeringer tillegges laveste garanterte driftstemperatur følgende vekt:

Ytelse: 8 %

Pris: 0

Sammenlagt: 4 %

Avising av bunnpanne

Når det blir kaldt ute, vil det danne seg rim i coilen – et radiatorlignende element i utedelen. For at varmepumpen skal opprettholde sin funksjonalitet, må denne rimen fjernes. Dette gjøres for de aller fleste varmepumpers vedkommende ved å «snu kjølekretsen». Det betyr på en måte at pumpen går over i aircondition-funksjon og at det hentes varme fra inneluften. Denne varmen leveres så til utedelen, med avriming av coilen som effekt.

Når rim smelter, vil vann dryppe ned i utedelens bunnpanne. Der bør det ikke bli liggende, fordi det raskt vil fryse, noe som skaper risiko for at utedelen iser ned og ødelegges. Det betyr at en varmepumpe som skal brukes her i landet, trenger en eller annen form for teknologi for å avise bunnpannen.

De fleste produsenter bruker en varmekabel eller en varmestav til denne avisingen. Dermed sikres det at avrimingsvannet holder seg flytende til det har drenert ut av bunnpannen og ned på bakken. Noen få produsenter tar i bruk selve kjølekretsen også for denne oppgaven, mens andre bruker såkalt fritthengende coil.

Noen modeller leveres imidlertid uten avisingsteknologi i det hele tatt. Det betyr at disse modellene oppnår en fordel når SCOP skal utregnes. En varmekabel eller tilsvarende bruker nemlig ofte mellom 30 og 50 watt når den aviser. Og dette strømforbruket legges til i SCOP-regnestykket. Jo kraftigere varmekabel – og jo oftere den aviser – jo dårligere SCOP vil pumpen få.

Pumper uten avising vil være ubrukelige her i landet. Derfor monteres varmekabel lokalt i Norge i sammenheng med montering av selve pumpen. Men fordi denne kabelen altså ikke er med i SCOP-regnestykket, har pumpen oppnådd en urettferdig fordel.

Vi har derfor valgt å straffe varmepumper uten fabrikkmontert avisings-teknologi på følgende måte: 

Ytelse: -5 poeng (Fratrekkes poengsummen (maksimalt 100 poeng) direkte).

Pris: Ingen poengtrekk

Sammenlagt: – 2,5 poeng. (Fratrekkes poengsummen direkte).

Støy

Utedelen inneholder en stor propell-lignende vifte, en såkalt aksialvifte. I tillegg inneholder den en kompressor. Begge disse komponentene produserer støy.

Innedelen inneholder normalt en liggende, sylindrisk vifte, en såkalt tverrstrømvifte. Også denne produserer støy.

Maksimal støy fra ute- og innedel er målt i henhold til fastlagte prosedyrer og oppgis i desibel A, forkortet dB(A). dB(A) beskriver lydtrykk og mennesket oppfatter en økning på 10 dB(A) som en dobling av lydtrykket.

Støyproduksjonen fra ute- og innedel er blant dataene som skal oppgis på energimerket.

De mest støysvake utedelene i våre tabeller produserer kun 58 dB(A), mens de mest støyende produserer 65 dB(A). Her er forskjellen altså hele 7 dB(A).

For innedelenes vedkommende er forskjellen enda større. De mest støysvake modellene produserer kun 49 dB(A), mens de mest støyende produserer 64 dB(A). Det innebærer en forskjell på hele 15 dB(A). Med tanke på at mennesket oppfatter en økning på 10 dB(A) som en dobling av lydtrykket, snakker vi her om store forskjeller.

Vi har valgt å legge sammen støyen for ute- og innedel. Det er dette sammenlagttallet som legges til grunn i vår vekting.

Vær forøvrig klar over at støy har en tett sammenheng med mengden luft som faktisk flyttes av viftene. Det betyr at en kraftig innedel/utedel som flytter mye luft og dermed oppnår stor kapasitet, normalt også vil produsere mer støy enn en svakere pumpe.

I våre rangeringer tillegges støy følgende vekt:

Ytelse: 5 %

Pris: 0

Sammenlagt: 2,5 %

SEER/Årskjølefaktor

SEER er en forkortelse for Seasonal Energy Efficiency Ratio og er et uttrykk for hvor effektivt varmepumpen fungerer i aircondition-/klimaanlegg-modus over et helt år. Vi har valgt å kalle denne faktoren «årskjølefaktor». EUs SEER-beregning er basert på en rekke målepunkter fra 17 til 39 varmegrader.

Nøyaktig beskrivelse av SEER-grunnlaget i energimerkeordningen finner du her.

I våre rangeringer tillegges årskjølefaktor følgende vekt:

Ytelse: 5 %

Pris: 0

Sammenlagt: 2,5 %

Pris

Vi har forsøkt å innhente pris for alle varmepumpene i vår tabell. Prisen aktørene er bedt om å oppgi, er anbefalt utsalgspris inklusive merverdiavgift og alle andre avgifter, men eksklusive montering. Enkelte produsenter har valgt ikke å oppgi anbefalt utsalgspris, noe som betyr at deres modeller faller ut av pris- og kompromiss-rangeringene.

Vanlig pris for montering er omkring 5000 kroner og denne summen kommer altså i tillegg.

I våre rangeringer tillegges pris følgende vekt:

Ytelse: 0

Pris: 34 %

Sammenlagt: 17 %

Kroner per SCOP

Kroner per SCOP er et svært interessant tall for deg som er opptatt av mest mulig varmepumpe for pengene. Eksempelvis vil du i tabellene finne flere varmepumper med SCOP på 4,6 i temperert klimasone. Den billigste av disse koster 10 000 kroner, noe som betyr at du kun betaler 2174 kr per SCOP. I den andre enden av skalaen finner vi en pumpe som koster 32 839 kr. Det betyr at du betaler 7138 kr per SCOP, altså mer enn tre ganger så mye.

I våre rangeringer tillegges kroner per SCOP følgende vekt:

Ytelse: 0

Pris: 33 %

Sammenlagt: 17,5 %

Kroner per deklarert kilowatt

I likhet med kroner per SCOP, er også kroner per deklarert kilowatt et svært interessant tall for deg som er opptatt av mest mulig varmepumpe for pengene. Eksempelvis vil du i tabellen finne flere varmepumper som leverer 3,2 kilowatt (kW) ved -10 grader i temperert klimasone. Den billigste av disse koster 10 000 kroner, noe som betyr at du kun betaler 3125 kr per kW. I den andre enden av skalaen finner vi en pumpe som koster 29 900 kr. Det betyr at du betaler 9344 kr per kW, altså nesten tre ganger så mye.

I våre rangeringer tillegges kroner per deklarert kilowatt følgende vekt:

Ytelse: 0

Pris: 33 %

Sammenlagt: 17,5 %

Aktører som selger luft/luft-varmepumper i EU/EØS er pålagt å informere forbruker via energimerker.

Energimerket skal inneholde følgende informasjon:

Energiklasse
Høyre del av energimerket preges av den velkjente bokstavskalaen. Denne går i utgangspunktet fra G til A+++ og er basert på pumpens aktuelle årsvarmefaktor (SCOP).

Til høyre for bokstavskalaen finner vi tre kolonner. Disse gjelder for henholdsvis varm klimasone (rød), temperert klimasone (grønn) og kald klimasone (blå). Dessverre er produsentene kun pålagt å oppgi data for temperert klimasone. Derfor vil du som regel kun finne én bokstav på energimerket.

kW, SCOP og kWh/annum for oppvarming
Under bokstavskalaen finner vi tre tallsett:

kW: Dimensjonerende effekt for den aktuelle klimasonen. Disse tallene vil i mange tilfeller kunne være mer villedende enn veiledende.

SCOP: Årsvarmefaktor for den aktuelle klimasonen. I praksis en spesifisering av den aktuelle bokstaven.

kWh/annum: Antall kilowatt-timer pumpen er beregnet å forbruke årlig i den aktuelle klimasonen. Et lite interessant tall.

SEER
Oppe på energimerkets venstre del finner vi en tilsvarende bokstavskala med overskriften SEER. Også denne går i utgangspunktet fra F til A+++ og er basert på pumpens aktuelle årskjølefaktor (SEER).

kW, SCOP og kWh/annum for kjøling
Også under denne bokstavskalaen finner vi tre tallsett:

kW: Dimensjonerende effekt i aircondtion-modus.

SEER: Årskjøleeffekt i aircondition-modus. I praksis en spesifisering av den aktuelle bokstaven.

kWh/annum: Antall kilowatt-timer pumpen er beregnet å forbruke årlig i aircondition-modus. Et lite interessant tall. 

Støy
Nede på energimerkets venstre finner vi to rammer. Den øvre angir støy i db(A) for innedelen, mens den nedre angir støy for utedelen.

Valg av riktig varmepumpe-modell er selvsagt viktig. Men også valg av montør kan få stor betydning for lommeboken din.

Når du har bestemt deg for hvilken varmepumpe-modell du skal satse på, er det tid for å finne ut hvem som skal få lov til å montere pumpen du har valgt. Og da er det viktig å være klar over at korrekt montering er helt avgjørende for at du skal få fullt utbytte av din nye varmepumpe.

Kunnskap avgjørende
Montering av en moderne varmepumpe er nemlig komplisert arbeid. For det første er det svært viktig at montøren gjør en grundig jobb når anlegget fylles med gassen R-410A. Dette arbeidet inkluderer blant annet avansert trykktesting og lekkasjesøk. Selv små feil her vil kunne svekke anleggets varmefaktor. Og lavere varmefaktor betyr høyere strømregning for deg.

For det andre er det viktig at både inne- og utedel monteres korrekt – og på riktig sted. Dette for å unngå irriterende vibrasjoner og støy. Og for å oppnå at innedelens luftstrøm sprer varmen best mulig i din bolig.

Det er altså avgjørende at montøren er kyndig og seriøs. Men hvordan finner du frem til en slik montør?

Offisiell representant
Én mulighet er å kontakte en offisiell representant for merket du har valgt å satse på (se lenker i nderartikkel 8). Disse bør kunne anbefale deg en seriøs montør i nærheten av ditt hjemsted.

Et annet alternativ er å gå inn på forhandlersøk-nettsiden til interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), som tilbyr en oversikt over 400 «Novap-godkjente» forhandlere/montører.

Når du har skaffet deg en oversikt over aktuelle firmaer, kan det lønne seg å starte med å undersøke ventetid, spesielt på høstparten, som er varmepumpe-bransjens høysesong.

F-gass-sertifikat
Hvis ventetiden er akseptabel, kan du spørre om firmaets montører har et såkalt F-gass-sertifikat. Myndighetenes krav til at alle varmepumpe-montører måtte inneha et slikt sertifikat trådte i kraft 01.09.13.

Referanser og historikk
Du vil også kunne skille klinten fra hveten ved å be om referanser. En seriøs aktør vil tilby deg en liste med kontaktinformasjon til fornøyde kunder. Hvis du opplever at en slik forespørsel besvares negativt, bør varselklokkene ringe.

Når du har mottatt en referanseliste, kan du for sikkerhets skyld ringe et par av referansene og spørre hvilke erfaringer disse gjorde seg da de fikk montert sin varmepumpe.

Det skader heller ikke å spørre om hvor lang historie firmaet har bak seg. Har firmaet overlevd mange år i varmepumpe-bransjen, tyder dette på seriøs drift, noe som øker sjansen for at firmaet fortsatt eksisterer den dagen du eventuelt skulle få problemer med din varmepumpe.

Befaring og kontrakt
Når et firma har sluppet gjennom ditt nåløye, er det på tide å avtale en befaring. Befaringen gir deg en mulighet til å vurdere om montøren fremstår som kompetent og seriøs. Befaringsdagen kan også brukes til å skrive en kontrakt. Bruk gjerne Forbrukerrådets kontrakt for håndverkstjenester.

Etter å ha gjennomført befaring, vil montøren kunne gi deg et forpliktende pristilbud.

Rundt 5000 kroner
For at du skal ha noe å holde pristilbudet opp imot, har Forbrukerrådet kontaktet sju representanter for ulike varmepumpe-produsenter. Vi har bedt disse opplyse hva de mener er riktig pris for en standard montering av en luft-til-luft varmepumpe.

I gjennomsnitt mener disse at en standard montering bør koste omkring 5000 kroner.

Dette er standard
Men hva innebærer egentlig en standard montering? Jo, aktørene vi har snakket med, mener at en standardjobb omfatter montering av innedel og utedel, inklusive komponentene som er nødvendige for å montere utedelen – i hovedsak veggbraketter og vibrasjonsdempere. Noen, men ikke alle, mener at dreneringsslange til bakkenivå bør følge med i prisen.

Fire meter
I tillegg kommer selvsagt de isolerte kobberrørene som forbinder ute- og innedel, strømkabel samt plastkanaler som skal beskytte både kobberrørene og strømkabelen.

Når det kommer til kobberrør, strømkabel og kanaler, er det imidlertid en viss uenighet om hvor mange meter som bør inngå i en standard montering. Enkelte aktører hevder 3 meter, mens andre snakker om 3-5 meter. I gjennomsnitt ender de opp på cirka 4 meter.

Fordyrende elementer
Hvis ute- og innedelen skal sitte på hver sin side av samme vegg, vil 4 meter vanligvis være mer enn tilstrekkelig. Hvis plassering av ute- og innedel forutsetter mer enn 4 meter rør og kabler, risikerer du imidlertid å måtte betale ekstra.

Hvor mye du blir nødt til å betale per meter, vil avhenge av en rekke faktorer. For eksempel vil kompliserte gjennomføringer være fordyrende. Eksempler på kompliserte gjennomføringer kan være rørstrekk gjennom etasjeskillere, via etasjeskillere eller gjennom flere vegger.

Vær for øvrig klar over at det for alle modellers vedkommende vil være en absolutt grense for hvor langt rørstrekket kan være og for hvor mange høydemeter som kan skille ute- og innedelen.

Kjerneboring, lift, bakkestativ og kjørevei
Kjerneboring – boring av større hull i mur og betong – vil også være fordyrende. Det samme vil bruk av lift, om dette skulle være nødvendig. Hvis utedelen ikke kan monteres på vegg, men i stedet må plasseres på et bakkestativ, må du også belage deg på ekstra kostnader. Det samme må du om det er spesielt lang kjørevei til ditt bosted.

Strøm og varempumpehus
En standard montering forutsetter at montøren har grei tilgang på strøm for ute- eller innedelen. Om montøren trenger strøm ved innedelen eller ved utedelen, varierer fra modell til modell. Om elektrikerarbeid skulle være nødvendig, inngår dette ikke i prisen for en standard montering.

Det er også lurt å sette av en snau tusenlapp til varmepumpehus, som vil beskytte utedelen mot snø, is, regn og løv og sørge for at pumpen fungerer så godt som mulig.

Kjøp pumpe av montøren
Med tanke på garanti, reklamasjoner og mulige konflikter, er det dessverre alltid en viss risiko for at du kan havne mellom barken og veden hvis du har kjøpt produkt og tjeneste av to ulike aktører. Ved å kjøpe pumpen av montøren, slipper du risikoen for at to aktører skylder på hverandre den dagen noe skulle gå galt. Et annet argument for å kjøpe pumpe direkte av montøren, er at montørene vanligvis vil ha høy kompetanse på modellene de selv fører.

Forutsetningen for å gjøre det på denne måten, er selvsagt at montøren er konkurransedyktig også på pumpeprisen. I sammenheng med befaring bør du derfor be om å få et spesifisert tilbud, der prisen for både pumpe og montering tydelig fremgår separat. Dermed kan du blant annet sammenligne pumpeprisen med priser du finner på nettet.

Les også underartikkelen «Flere spørsmål og svar om varmepumper».

Kilder:

• Chofu/ Globaltek Norge

• General Varmepumpe

• IVT/ Robert Bosch

• Mitsubishi Electric/ Miba

• Panasonic/ Ecoconsult

• Panasonic og LG/ Bauer Energi

• Toshiba/ ABK

Luft/luft-varmepumper har mange aspekter og mange blir usikre i møtet med dette produktet. Her forsøker vi å svare på noen av de viktigste spørsmålene.

Har du et brennende behov for svar på et spørsmål som ikke besvares under? Send en e-post til artikkelforfatter, så vil vi forsøke å finne svaret og oppdatere denne artikkelen.

Hvor mye penger vil en varmepumpe spare meg for?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Svaret vil nemlig avhenge av en rekke faktorer, deriblant varmepumpe-modell, monteringen av pumpen, områdets årsmiddeltemperatur, boligens størrelse, boligens isoleringsgrad, boligens romløsning, valgt innetemperatur og eventuell bruk av pumpen som klimaanlegg og luftavfukter om sommeren. Det som imidlertid er sikkert, er at en luft/luft-varmepumpe kan spare deg for mange tusen kroner i året.

Bør jeg velge en varmepumpe-modell fra et kjent merke?
Ja. Vår erfaring tilsier at de mest kjente merkene produserer gode varmepumper. Dessuten vil valget av et kjent merke øke dine sjanser for å få tilgang på reservedeler, kompetanse og service i fremtiden. 

Kan jeg klare meg med en varmepumpe som eneste varmekilde?
Nei. I teorien vil en leilighet over ett plan og med svært åpne romløsninger kunne klare seg utelukkende med en luft/luft-varmepumpe. Men hvis din bolig har flere etasjer og/eller lukkede romløsninger, vil du ha behov for flere varmekilder. For eksempel er det vanlig å plassere innedelen i stue-etasjen. Og fordi varme stiger, vil innedelen dermed ikke kunne varme opp kjelleretasjen. Bor du i et ekstremt kaldt område av landet, vil du uansett måtte belage deg på at varmepumpen i de kaldeste periodene vil behøve støtte fra alternative varmekilder. Med tanke på risikoen for driftsstans er det i tillegg viktig å ha alternative varmekilder tilgjengelig. 

Kan jeg få økonomisk støtte til å kjøpe luft/luft-varmepumpe?
Ja. Men, kun hvis du har en oljekamin og erstatter denne med en luft/luft varmepumpe. Da kan du via den statlige etaten Enova få tilbake inntil 25% av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til 10.000 kr. 

Har jeg fem år reklamasjonsrett på varmepumpen?
Ja. Uavhengig av hvor lang garanti produsenten tilbyr, har du uansett fem år reklamasjonsrett på varmepumper. 

Hvilken forhandler/montør bør jeg velge?
Vi anbefaler at du velger kun ett firma og kjøper både pumpen og monteringen av dette firmaet. Dermed har du kun én aktør å forholde deg til om problemer skulle oppstå. Med tanke på kvaliteten på monteringen og muligheten for å kunne reklamere ved fremtidige driftsproblemer, bør du undersøke om firmaet er godkjent av den aktuelle importøren. Er firmaet godkjent av en importør av et seriøst merke, kan du være sikker på at pumpen er tilpasset norske forhold. Ikke minst vil du også kunne reklamere direkte til importøren om firmaet i mellomtiden skulle ha gått konkurs eller av andre årsaker har lagt ned virksomheten. Vi anbefaler i tillegg å undersøke om firmaet har en viss fartstid og i hvilken grad firmaet kan garantere tilgang på et reservedelslager i Norge. Hvis firmaet er avhengig av å bestille reservedeler fra utlandet, kan du risikere å bli uten en fungerende varmepumpe i lang tid. I tillegg kan du gjerne be firmaet om referanser, samt google firmaet for å se om det dukker opp negative kundehistorier. Interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) tilbyr for øvrig en liste over leverandører som er «godkjent» av dem. NOVAPS oversikt finner du her. I tillegg bør du lese artikkelen Montering av varmepumpe: Dette bør du vite.

Er det mye arbeid å eie en varmepumpe?
Nei. Varmepumper krever lite arbeid fra eieren. For innedelens vedkommende er det først og fremst støvfjerning fra luftfilteret som må utføres. Hvor ofte denne jobben må gjøres, avhenger av innedelens plassering og det generelle renholdet i boligen. For utedelens vedkommende er det kun nødvendig å fjerne løv og andre fremmedlegemer fra viftehuset og coilen (det radiatoraktige elementet). Ideelt sett bør også viftehuset renblåses med trykkluft en gang i blant, avhengig av hvilket miljø utedelen er plassert i. Spør gjerne importør om hvilket vedlikehold som kreves, før du velger pumpe. 

Må jeg ha service på varmepumpen?
Tja. Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) anbefaler å gjennomføre service på pumpen annethvert år. Dette for å sikre optimal effektivitet og forlenge levetiden. Behovet for service og hvor hyppig service bør utføres, vil avhenge av kvaliteten på selve pumpen, kvaliteten på monteringen og hvilken belastning den er utsatt for. Behovet vil også avhenge av hvor godt utedelen er beskyttet mot vær og vind, og hvor flink du selv er til å rengjøre ute- og innedelene. Spør gjerne importør hvilke serviceintervaller som anbefales før du velger pumpe. 

Hvor bør utedelen plasseres?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det som imidlertid er meget viktig, er at utedelen har fri tilgang til mest mulig luft. Derfor bør den ikke plasseres i et hjørne eller under en veranda. Det er også viktig at utedelen ikke festes på en trevegg, fordi dette gir stor risiko for vibrasjoner. I stedet bør utedelen festes på grunnmur eller på et stativ på bakken. Det er også viktig at utedelen plasseres høyt nok (minimum 50 centimeter, helst høyere) til at den ikke snør ned og at issvullen som dannes av smeltevannet ikke når opp til selve enheten. Fordi det altså kan bli store mengder smeltevann, bør vannet ledes vekk – for eksempel ved en takrenne – hvis området direkte under pumpen ikke er skikkelig drenert. Vær også obs på at utedelen ikke plasseres slik at den kan rammes av takras. Du bør videre ha i bakhodet at utedelen vil kunne produsere merkbar støy ved hard belastning. Derfor bør den ikke plasseres under soveromsvinduer. For å unngå potensielle konflikter, bør man også tenke på naboer når plassering av utedelen bestemmes. Tenk godt gjennom plassering og bruk gjerne fagfolk før du bestemmer deg. Flytting av utedelen i etterkant kan bli både dyrt og arbeidskrevende. 

Bør jeg montere et «varmepumpe-hus» rundt utedelen?
Ja. Et varmepumpehus – alternativt et eget takutstikk – beskytter pumpen mot løv og annet nedfall. Et solid hus vil også kunne beskytte mot snøras. I tillegg vil et slikt varmepumpehus beskytte utedelen mot snø, noe som i neste omgang vil begrense problematikken omkring ising. Ising er en dobbel ulempe. For det første må utedelen bruke energi på å smelte isen. For det andre vil smeltevannet renne ned under pumpen, noe som kan danne store issvuller, og som i verste fall kan skade grunnmur. Kjøp kun varmepumpehus fra seriøse aktører og spør gjerne importør av det aktuelle merket hvilket hus de anbefaler. Dette fordi det er svært viktig at huset ikke ødelegger aerodynamikken og dermed også ødelegger årsvarmefaktoren din. Som nevnt vil et eget takutstikk kunne løse mange av de samme oppgavene som et varmepumpehus.

Hvor bør innedelen plasseres?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det som imidlertid kan sies, er at enheten bør plasseres der den vil ha de beste forutsetningene for å spre varmen til en størst mulig del av boligen. Det er selvsagt ekstra viktig at varmen spres til de viktigste oppholdsrommene. Du bør også ha i bakhodet at innedelen (avhengig av modell) vil kunne produsere merkbar støy ved hard belastning. Tenk godt gjennom plassering og konferer med et seriøst varmepumpe-firma før du bestemmer plasseringen. Flytting i etterkant kan bli både dyrt og arbeidskrevende. 

Har planløsning noen betydning i varmepumpe-sammenheng?
Ja. Planløsning har stor betydning for luft/luft-varmepumper. Innedelen produserer jo varmluft og jo større muligheten denne varmluften har for å spre seg i hele huset, jo bedre. Åpne løsninger og store døråpninger er derfor en stor fordel. Hvis boligen har veldig lukkede løsninger, kan to eller flere innedeler være en løsning (se neste spørsmål). Hvis huset har flere etasjer, vil også trappegangen ha stor betydning. Jo videre og mer åpen trappegangen er, jo mer varmluft vil strømme opp i neste etasje. 

Kan en varmepumpe ha flere innedeler?
Ja. Én utedel kan kobles til flere innedeler. Flere innedeler vil være en fordel om man har en bolig med lukkede romløsninger og trange trappeganger. Dette fordi lukkede romløsninger og trange trappeganger forhindrer varmen fra å spre seg i boligen. Men flere innedeler koster selvsagt mer, både i innkjøp og montering. 

Tåler varmepumper saltholdig luft?
Tja. Saltholdig luft er en stor påkjenning for de fleste mekaniske enheter. Bor du ved sjøen, bør du derfor ta kontakt med importør for å undersøke i hvilken grad modellen du har sett deg ut, takler saltholdig luft. 

Produserer varmepumper varme når det er skikkelig kaldt?
Ja. Som våre tabeller viser, klarer de kraftigste modellene å produsere mer enn 4000 watt når det er -22 grader ute. I snitt klarer pumpene å produsere 2500 watt. Når det er sagt, skal det understrekes at det finnes enkelte billigmodeller som ikke klarer å levere varme i det hele tatt når det blir så kaldt. Alle pumpene i våre tabeller klarer imidlertid å levere varme ved -10 grader. En fellesnevner for alle pumper er imidlertid at de henter varme fra omgivelsene, noe som betyr at varmeproduksjonen vil synke med fallende utetemperatur. 

Bør jeg skru av varmepumpen på de kaldeste dagene?
Tja. Ulike kilder har ulike meninger om denne problemstillingen. Noen kilder hevder at det tryggeste er å slå av pumpen for å unngå å overbelaste utedelen. Overbelastning av utedelen kan forkorte pumpens levetid. Andre mener tvert i mot at det er uklokt å slå av pumpen, fordi den kan bli overbelastet når den slås på igjen i streng kulde. Atter andre anbefaler at du lar varmepumpen gå, men at du skrur varmen ned til 16 grader når det er på det aller kaldeste. Det beste er derfor å kontakte importør for å undersøke hva som anbefales for din pumpe. Enkelte merker garanterer kun drift ned til -15 grader mens de mest forbrukervennlige produsentene garanterer drift ned til -30 grader.

Bør jeg velge en innedel som har nattsenking?
Nei. Nattsenking er ikke å anbefale. Dette fordi en varmepumpe vil levere best årsvarmefaktor og levetid når den får jobbe jevnt ved moderat belastning. Hvis temperaturen senkes om natten, vil varmepumpen måtte jobbe hardt om morgenen. 

Bør jeg senke temperaturen når jeg reiser på ferie?
Ja. Når du reiser på ferie, bør du fra et energi- og kostnadssynspunkt senke temperaturen.

Kan jeg stole på varmepumpen når jeg reiser på ferie?
Nei. Som alle andre tekniske produkter, vil også en varmepumpe ha en innebygd risiko for driftsstans som følge av teknisk feil. I tillegg risikerer du at pumpen stopper ved ekstremt lave temperaturer, og at den ikke starter opp av seg selv. Derfor bør du alltid sette på et tilstrekkelig antall termostatstyrte panelovner eller lignende. Velg en temperatur som ligger et stykke under den innstilte varmepumpe-temperaturen, men høyt nok til at huset ikke står i risiko for å fryse om varmepumpen skulle stanse.

Bør varmepumpen innstilles på auto?
Nei. Varmepumpen bør absolutt ikke innstilles på auto. I stedet bør den stilles inn på oppvarming. Hvis den står innstilt på auto, vil pumpen bruke energi på å kjøle ned boligen din når den registrerer at det blir varmere enn den innstilte temperaturen, for eksempel når solen varmer opp boligen din. 

Renser varmepumper luften?
Ja. De fleste innedeler inneholder luftfiltre. Noen inneholder også kullfiltre, ioniserende elementer og så videre. For at varmepumpen skal fungere optimalt, er det viktig at filtrene renses med jevne mellomrom. Noen produsenter anbefaler at slike filtre byttes ut etter gitte intervaller. Fordi slike filtre kan være kostbare, kan det være lurt å sjekke opp utskiftningsintervaller og kostnader for slike filtre. 

Kan en varmepumpe brukes som klimaanlegg (airconditon)?
Ja. Varmepumper bygger på den samme teknologien som klimaanlegg og kan også brukes til å kjøle ned luften. De fleste varmepumper kan også brukes som luftavfuktere. Vær imidlertid klar over at noe av energigevinsten ved varmepumpen går tapt hvis du bruker den som klimaanlegg og luftavfukter. Når det er sagt, vil varmepumpen bruke langt mindre energi på å kjøle ned boligen enn å varme den opp. Dette av flere årsaker: For det første vil en varmepumpe her i landet sjeldent måtte senke temperaturen med særlig mange grader for å oppnå komforttemperatur. Det er eksempelvis langt mindre krevende for en varmepumpe å senke temperaturen fra 27 til 21 grader (7 grader forskjell) enn å øke temperaturen fra -10 til 21 grader (31 grader forskjell). For det andre vil det her i landet normalt være svært få dager du opplever behov for luftkjøling. For det tredje er de fleste varmepumper langt mer effektive når det kommer til luftkjøling (SEER) enn oppvarming (SCOP). Våre tabeller viser at gjennomsnittlig SEER er 7,25, mens gjennomsnittlig SCOP er 4,36 i temperert klimasone og 3,61 i kald klimasone. Og for det fjerde vil strømprisene ofte være relativt lave i de varmeste sommermånedene.

Finnes det mange ulike typer varmepumper?
Ja. Det finnes en rekke varmepumpe-typer. For å forstå alle variantene, må vi skille mellom teknologien i innedelen og utedelen. For innedelens vedkommende, skiller vi vanligvis mellom enheter som produserer varmluft og enheter som produserer varmtvann. Sistnevnte brukes vanligvis til vannbåren gulvvarme eller tradisjonelle radiatorer. 

For utedelens vedkommende skiller vi vanligvis mellom luftvarmepumper (henter energi fra uteluften), bergvarmepumper (henter energi fra grunnfjell, forutsetter boring av brønn), jordvarmepumper (henter energi fra bakken/jorden), sjøvarmepumper (henter energi fra sjø/innsjø) og grunnvann-varmepumper (henter energi fra grunnvann, forutsetter boring av brønn og tilstrekkelig mengde grunnvann). 

Luft/luft-varmepumper krever de laveste investeringskostnadene og er derfor den mest utbredte varmepumpe-teknologien i Norge i dag. 

Hva er effekt?
Effekten beskriver antall watt varme en pumpe under gitte forutsetninger klarer å produsere. 

Hva er COP?
COP står for Coefficient of Performance og forteller hvor mange watt varme varmepumpen klarer å levere per watt elektrisitet den forbruker. En pumpe som klarer å produsere 3,5 watt varme basert på 1,0 watt elektrisitet, har en COP på 3,5. COP oversettes vanligvis til «varmefaktor». Uansett modell vil varmefaktoren påvirkes av en rekke kriterier, deriblant utetemperatur, luftfuktighet, valgt innetemperatur og belastningen pumpen utsettes for. 

Hva er SCOP?
SCOP står for Seasonal Coefficient of Performance og oversettes som regel til årsvarmefaktor. SCOP er varmefaktoren en varmepumpe under gitte forutsetninger klarer å produsere over et helt år. 

Sparer jeg dobbelt så mye strøm med 4 COP som med 2 COP?
Nei. COP/varmefaktor er litt vanskelig å forstå. En varmefaktor på 4 er selvsagt dobbelt så mye som en varmefaktor på 2. Men det betyr ikke at du sparer dobbelt så mye strøm. 

Eksempel: Din bolig har i utgangspunktet et energibehov på 20 000 kilowatt-timer (kWh) til oppvarming.

En SCOP/årsvarmefaktor på 2 betyr at pumpen produserer dobbelt så mange watt varme som den forbruker. Det betyr at den produserer 20 000 kWh varme basert på 10 000 kWh elektrisitet (2:1). Ditt strømforbruk er altså halvert. Og du har oppnådd en besparelse på 50 prosent.

En SCOP/årsvarmefaktorpå 4 betyr at pumpen produserer 20 000 kWh basert på 5000 kWh elektrisitet (4:1). Ditt strømforbruk er altså redusert med 75 prosent.

Hvis vi sammenligner med varmefaktor 2, har du imidlertid bare spart ytterligere 5000 kWh, eller 25 prosentpoeng. Du har altså ikke spart dobbelt så mye strøm med SCOP 4 som med SCOP 2.

Hva med en varmefaktor på teoretiske 8? Jo, det betyr at pumpen produserer 20 000 kWh basert på 2500 kWh elektrisitet (8:1). Ditt strømforbruk er altså redusert med 87,5 prosent.

Hvis vi sammenligner med varmefaktor 4, har du imidlertid bare spart ytterligere 2500 kWh, eller 12,5 prosentpoeng.

Reduksjon i strømforbruk ved ulik varmefaktor/COP

1 – 0 % reduksjon (typisk panelovn)

2 – 50 % reduksjon

3 – 66 % reduksjon (ytterligere 16 prosentpoeng)

4 – 75 % reduksjon (ytterligere 9 prosentpoeng)

5 – 80 % reduksjon (ytterligere 5 prosentpoeng)

6 – 83 % reduksjon (ytterligere 3 prosentpoeng)

7 – 86 % reduksjon (ytterligere 3 prosentpoeng)

8 – 88 % reduksjon (ytterligere 2 prosentpoeng)

9 – 89 % reduksjon (ytterligere 1 prosentpoeng)

10 – 90 % reduksjon (ytterligere 1 prosentpoeng)

Kilder: Energimyndigheten, SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitut, en rekke norske varmepumpe-importører

Den store varmepumpeguiden 2015 ble utarbeidet vinteren og våren 2015. Dataene ble innhentet fra importører/grossister/produsenter i perioden februar til april.

Dataene som er brukt, har utgangspunkt i standarden EN 14825, som ligger til grunn for EUs energimerkeordning for varmepumper. Alle aktører som ønsker å selge luft/luft-varmepumper i Europa er pålagt å levere data i henhold til EN 14825.

Guiden ble publisert i august 2015 og oppdatert i november 2015. Forbrukerrådet har som målsetting å oppdatere guiden med nye modeller med jevne mellomrom.

 

Bosch (Bosch Termoteknikk)

Daikin (Friganor)

E|S Energy Save (Energy Save Nordic AB)

Fuji Electric (FES Norway AS)

Fujitsu (FJ Klima Norge as)

General (Pingvin Klima AS)

Haier (HS Salg AS)

IVT (Bosch Termoteknikk)

Jula (Jula Norge AS)

LG (LG Norway)

Mitsubishi Electric (Mitsubishi Electric Europe B.V. Norwegian Branch)

Mitsubishi Heavy (Schløsser Møller Kulde AS)

Panasonic (Panasonic Norge)

Samsung (Ingeniørfirmaet Theodor Qviller a.s)

Toshiba (ABK AS) 

Wilfa (Wilfa AS)